Side 1 av 1
Postert 20. 10 2014

Eventyrlig resultat

TV-aksjonen gikk av sending med fantastiske 234 217 608,08 millioner kroner.

- Dette er helt eventyrlig, jeg er helt nummen. Årets tema «vann forandrer alt» har virkelig engasjert Norges befolkning, og  jeg er både stolt og ydmyk over all støtten vi har fått. Vi gleder oss til å sette igang arbeidet med å skaffe varig tilgang til rent vann for over en million mennesker, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Årets budskap «Vann forandrer alt» har åpenbart apellert til hele det norske folk, og responsen har vært overveldende. Nå skal Kirkens Nødhjelpe starte arbeidet med å skaffe varig tilgang til vann for over en million mennesker. Midlene fordeles på åtte land.

Imponerede frivillighet

100 000 bøssebærere har samlet penger i hele Norges land. Utrolig mange ville i år gå med bøsse for TV-aksjonen og det har vært en imponerede mengde kreative tiltak rundt om i kommunene.

- Det er vanvittig hyggelig at årets aksjon har engasjert så mange mennesker. Allerede før helgen var det mange steder full bøssebærerdekning. Og i dag har nordmenn over det ganske land trosset regn og tordenvær for å gå med bøsse for å gi vann til over en million mennesker. Det er utrolig flott og jeg er vanvittig stolt og rørt av hver eneste en som har bidratt. Deres arbeid for TV-aksjonen gjør virkelig en forskjell, sier TV-aksjonsleder Kari Bucher.

Fakta om årets TV-aksjon:

Pengene går til vannprosjekter i åtte land: Haiti, Afghanistan, Pakistan, Somalia, Sør-Sudan, Sudan, Etiopia og Tanzania.

Kirkens Nødhjelp er allerede i disse landene og vil støtte lokalsamfunnene med å bore brønner, installere håndpumper, lage systemer for oppsamling av regnvann, avsalting av grunnvann og andre tiltak som er mest effektive gitt de lokale forholdene.

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 19. 10 2014

Ny rekord for årets TV-auksjon

TV-auksjonen har sammen med P3-auksjonen satt ny rekord. Til sammen er over 2 722 740 millioner samlet inn fra ivrige budgivere.

- Vi er utrolig glad og takknemlig for alle som har bidratt til auksjonen i år - både med å gi objekter og by på objekter, sier Ingrid Aas Borge, ansvarlig for TV-auksjonen.

P3-aksjonens sending "100 timer for vann"  har sammen med TV-auksjonen samlet inn fantastiske 2 722 740 kr. Objekter som trikketur med De Lillos, lunsj med Siv Jensen, skitur i Afghanistan, fly med Hercues til Jan Mayen og muligheten til å bli skrevet inn som morder i Unni Lindells neste novelle, sørget for at folk har åpnet lommebøkene sine.

- Dette er intet mindere enn en knallsuksess, jubler Aas Borge.

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 19. 10 2014

Ulvungene får navn

Årets TV-auksjon ble en suksess. DNå skal ulvunger og en pingvin i akvariet i Bergen navngis. En heldig vinner skal på lunsj med Siv Jensen i finansdepartementet og en med Synnøve Svabø i kantina på NRK. Sporty typer skal få en skiopplevelse i Afghanistan eller birkebeinertrippelen.

- Vi har hatt en enorm respons. Det er tydelig at folk kjenner godt til auksjonen. Flere som har bidratt med opplevelser eller gjenstander tidligere år, har ringt inn for å gi ausjonsobjekter i år også. Det er vi veldig takknemlig for, sier Ingrid Aas Borge,  ansvarlig for TV-auksjonen.

Blant opplevelsene som løftes frem som en av de mest eksotiske, er en tur til Jan Mayen med Hercules.

- Jeg fikk en telefon fredag ettermiddag om at samfunnet på Jan Mayen ville auksjonere bort en tur. De har gjort dette noen år tilbake også, og da ble den en av de mest populære auksjonsobjektene, forteller Aas Borge.

- Folk bød som aldri før, og vi merket at det var stor pågang. Det ble et fantastisk resultat, avslutter Aas Borge.

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 19. 10 2014

Fly Hercules til Jan Mayen

De 18 ansatte i Forsvarets stasjon og Værvarslingas meteorologiske stasjon, de eneste innbyggerne på Jan Mayen, gir bort TO av sine årlige besøksplasser til auksjonen i TV-aksjonen!

By på tur til verdens nordligste og Norges eneste aktive vulkan. 

Nå kan du og en venn besøke dette lille samfunnet på vulkanøya langt nordvest i Ishavet. Det gjennomføres ikke flust med reiser til øya, og det begrenser seg til at Luftforsvarets 335. skvadron flyr dit 4-5 ganger i året med personell og forsyninger, i tillegg til en godsbåt én gang per sommer.

Siden det ikke er havn på øya, og flystripa kun er godkjent for militære fly, er det ikke så mange andre mennesker som får mulighet til å besøke øya. De få gangene det kommer fly dit, blir besøksplassene fordelt mellom de ansatte etter loddtrekning. Å få besøk av sine nære og kjære til Norges vestligste punkt, er stor stas, 500 km fra Island, 600km fra Grønland, 1000km fra Svalbard og 1000km fra fastlands-Norge! Men nå har de altså bestemt seg for å dele ut to av disse plassene til høystbydende. 

Som den heldige vinneren av denne auksjonen kan du og en venn få fly militærflyet Hercules på dagstur til Jan Mayen. Man tilbringer inntil 6 timer på øya inkludert lunch og omvisning, og fly tilbake samme ettermiddag. 

Vinnerne må selv komme seg til/fra Gardermoen, men giver vil være behjelpelig med transport mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og den militære flystasjonen og med evt booking av hotell. 

Gjennomføring av turen vil skje i sammenheng med vedlikeholdsuka i august 2015. Eksakt dato i august vil fastsettes på et senere tidspunkt. 

Giver: Samfunnet på Jan Mayen

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 19. 10 2014

Slik ser årets bøsse ut

Akkurat nå er 100 000 bøssebærere ute og går for årets TV-aksjon og Kirkens Nødhjelp. Årets aksjon skal sikre varig tilgang til rent vann for over en million mennesker.

Vibecke Østby, innsamlingsleder i TV-aksjonen, forteller at 2,3 millioner husstander skal besøkes av en bøssebærer mellom klokken 16 og 18 i dag.

- Bøssa er alltid grå med grønt lokk, men logoen varierer fra år til år. I år er logoen lilla - Kirkens Nødhjelps signaturfarge, forteller hun.

Østbye understreker at bøssa skal være plombert. Alle bøssebærerne har dessuten et ID-nummer klistret på yttertøyet som er identisk med ID-nummeret på bøssas klistremerke.

- Dersom det kommer en bøssebærer uten klistremerke på klærne, eller med en bøsse som ikke er plombert, bør du ikke gi penger, understreker Østby.

Hun oppfordrer alle til å ta godt imot bøssebærerne som banker på døren i dag.

Publisert av i Bøssebærere, Siste nytt, Forside
Postert 18. 10 2014

Maxine (11) skrev stil om vann

11 år gamle Maxine Stuurman Wallestad fra Ås sendte inn denne stilen hun hadde skrevet på skolen om vann. Tusen takk, Maxine!

Dette er meg, Vann

Hallo, mitt navn er vann, jeg er overalt, der det er fuktig, der det regner, der det er vått og i elver, brønner og sjøer. Hver dag er det flere milliarder kvinner og barn som henter meg opp i kanner, boller og alt jeg klarer å holde meg oppe i. folk tilber gud bare for å kunne få drikke meg, små barn vil mye heller drikke meg en eplejuice eller verdens mest delikate brus, noe jeg tar som et kompliment.

Folk står også rundt stoooooore brønner bare for å få seg en bitte bitte bitte liten slurk av meg. Men dessverre er det ikke alltid jeg er like ren og kvinner og barn som oftest er små piker tenker bare på å finne vann til familien sin og ofte også en syk tante, bror, søster, onkel, far eller mor. Og jeg hater at selv om jeg helbreder veldig mange mennesker hver dag så dreper jeg nesten dobbelt så mange, men det var mere før i tida og det har minsket enormt de siste fire åra. Jeg håper på og en dag KUN helbrede folk og ikke drepe dem, men før det må jeg ha hjelp av mennesker som har det veldig godt.

Hver gang jeg ser opp fra et fat, en brønn, en elv eller en boks ser jeg folk som er triste, de tenker enten at de hjelper familien sin selv om de kanskje dør av utmattelse eller så tenker de på om jeg er fiende eller venn. Men hva er jeg egentlig, er jeg fiende eller venn. Jeg håper selvfølgelig at jeg er venn, men hvis jeg virkelig er venn så råder jeg alle som leser til å gi penger til TV-aksjonen 2014 for da beviser du for meg at du virkelig mener at jeg er ev venn. Så nå er valget ditt.

Fiende eller Venn?

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 17. 10 2014

Lions gir alt for TV-aksjonen

Lionsklubbene i Norge har gått sammen om å gi penger til å årets TV-aksjonen og Kirkens Nødhjelp. Utallige frivillige timer ligger bak årets bidrag.

- Vi ønsker TV-aksjonen og Kirkens Nødhjelp lykke til i innspurten, og håper på et flott resultat. Jeg er veldig stolt av alle lionsklubbene som har bidratt lokalt til årets aksjon. De har jobbet som frivillige i utallige timer i hele landet, sier Heidi Lill Mollestad Oppegaard, generaltsekretær i Lions.

På vegne av alle lionsklubbene i Norge overleverte hun en sjekk på hele 348 364 kroner til TV-aksjonen og Kirkens Nødhjelp.

- Det var Lions Risør som kom med forslaget om at alle lokale lionsklubbene skulle gi samlet beløp. Nå har vi samlet inn penger fra hele Norge og er stolt av å overrekke et samlet beløp til Tv-aksjonen. Lions jobber også selv med å støtte vannprosjekter. Derfor er det ekstra stort å kunne bidra i år, fortsetter Mollestad Oppegaard.

Også TV-aksjonsleder Kari Bucher er mektig imponert over lionsklubbenes innsats.

- Lions har bidratt til TV-aksjonen i det som føles som uendelig mange år, og de har lagt ned veldig mange frivillige timer. Det er ikke rart at vi er stolt av samarbeidet med Lions – og, ikke minst, veldig takknemlige, sier Bucher.

Bildetekst: Generalsekretær i Lions, Heidi Lill Mollestad Oppegaard (t.v.) overrakte sjekken fra alle lionsklubbene til TV-aksjonsleder Kari Bucher og kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp, Håkon Haugsbø. 

Publisert av i Frivillige, Siste nytt, Forside
Postert 17. 10 2014

Barokk for rent vann

Søndag kl. 15.30 holder et stjernespekket, ungt lag av klassiske musikere støttekonsert i Sofiemyr kirke til inntekt for TV-aksjonen ”Vann forandrer alt”.

Fiolinistene Sara Övinge og Ingvild Habbestad, cellist Inga Byrkjeland, gitarist Petter Richter og blokkfløytist og cembalist Ingeborg Christophersen fremfører et underholdende og virtuost barokkprogram med musikk av komponister som Westhoff, Vivaldi, Castello og Biber. Alle inntekter går uavkortet til TV-aksjonen.

Inngangsbilletten er på minimum 100 kroner, publikum oppfordres til å gi så mye de ønsker. 

Ingvild Habbestad og Ingeborg Christophersen er initiativtagere til konserten.

-Vi hadde et ønske om å bidra til denne fantastiske aksjonen som sikrer flere mennesker i verden tilgang på rent vann. Samtidig har vi hatt lyst til å spille mer kammermusikk sammen. Dermed slo vi to og to sammen, og fikk med noen av våre beste kolleger på prosjektet. Vi gleder oss veldig til søndag og håper på fullstappet kirke, sier Ingvild Habbestad.

Avbildet: Ingvild Habbestad

Postert 17. 10 2014

Følt vannproblemer på kroppen

På Ørsta opplæringssenter finner vi mange som selv har flyktet fra en vanskelig situasjon. Nå ønsker de å hjelpe andre ved å gå med bøsse under TV-aksjonen 19. Oktober.   

Dugnadsånden er stor på opplæringssenteret. Nasjonaliteter som Eritrea, Etiopia, Iran og Somalia er representert blant de som ønsker å gå som bøssebærere på førstkommende søndag. De forteller alle at de kjenner seg godt igjen i temaet for årets aksjon, nemlig tilgangen på rent vann, eller rettere sagt mangelen på det. De ønsker å hjelpe andre som er i situasjonen de selv en gang var i.  28 år gamle Shukri Mahamud Abdulle er fra Mogadishu i Somalia, og kom alene til Norge for 3 år siden. Hun forteller sterke historier fra hjemlandet.  

- Jeg vet hvordan det er å være redd. Det er veldig, veldig vondt å leve i et land hvor det er krig. Vi viste aldri om vi ville leve en dag til. Familien min er fortsatt i Mogadishu, og jeg er redd for dem hver dag. Jeg håper at det en dag vil bli fred i hjemlandet mitt, slik at jeg kan reise tilbake til dem, sier Shukri.  

Somalia er et av åtte mottakerland som inntektene fra årets TV-aksjon skal gå til. Shukri forteller at behovet for tilgang på rent vann er stort.  

- Folk blir syke av å få i seg dårlig vann og mange kvinner og barn blir misbrukt når de må gå langt for å hente vann. Barn får heller ikke tid til å gå på skole. Hvorfor er det alltid damene som får ansvar for å hente vann, spør hun. Det er en veldig dårlig tradisjon. Jeg vil at kvinner også skal ha mulighet til jobb og utdanning. Dugnad er blitt et inngrodd norsk ord som ikke uten videre lar seg oversette. Menneskene på opplæringssenteret hadde derimot ingen betenkeligheter med å melde seg til det som blir kalt verdens største dugnad. Hele åtte stykker har så langt meldt seg som bøssebærere til årets aksjon, og flere viste interesse mens vi var på besøk.  

- Om ikke noen går med bøsser så blir det ingen penger. Det er vår måte å hjelpe andre på. Vi gir litt av hjertet vårt slik at det kan bli noe stort. Én person kan ikke klare det alene, men om vi går sammen blir vi sterke! Sier en av de kommende bøssebærerne.

- Vi vil gå med bøsse fordi det berører så mange. Vann gjør at mennesker holder seg sterke og friske. Folk i Norge er veldig heldige. Om man ikke har vann, har man ikke liv, sier en dame fra Eritrea.  

Regionskoordinator i Kirkens Nødhjelp, Bente Hjertenæs demonstrerer under møtet hvordan de skal snakke med folk når de går med bøsse. Latteren sitter løst mens det øves på å de vanskelige frasene.

-Også må vi huske å alltid smile, sier Bente. Ved å se rundt på de smilende ansiktene, ser ikke det ut til å skulle være et bekymringsverdig problem. 

- Men hva om bøssa blir full? Spør ei av de kommende bøssebærerne. - Da får vi ta fram bøtta er svaret hun får fra sidemannen. 
Vi oppfordrer alle til å ta godt imot bøssebærerne på søndag - Både de som har gått mange ganger før og de som gjør det for aller første gang.

Publisert av i Frivillige, Siste nytt, Forside
Postert 17. 10 2014

TV-aksjonen i Nairobi

Den norske skolen i Nairobi hadde en vanvittig morsom dag med vannaktiviteter og innsamling til TV-aksjonen.

Mange av nordmenn som bor i Nairobi kom og gjorde dagen til en god markering av hvor viktig det er å ha tilgang til rent vann. Skolen jobbet med temaet vann hele uka. Noen skrev dikt om vann og noen fant fakta om vann som de framførte.

1. og 2. trinn hadde malt et flott vannbilde. Hele skolen sang sanger om vann. Kirkens Nødhjelps landsjef for Somalia, Pio Ding holdt appell og vi leste opp et brev fra generalsekretæren.  

BarnlekNairobi

Det var mye lek og moro i anledning TV-aksjonen i Nairobi.

Vi hadde vannsklie, vannbæringsstaffett, drikke vann-konkurranse, vannballong kasting og andre morsomme leker ved bassenget.  Salg av kaffe, brus og kaker og utlodning gjorde at vi klarte å samle inn nesten 8000 kroner til TV-aksjonen. 

Postert 16. 10 2014

By på skoene til Haddy N'jie, Jenny Skavlan, Aksel Hennie eller Finger'n

Lyst til å gå i en av disse kjendisenes sko? Nå har du muligheten til å by på skoene til inntekt for TV-aksjonen.

Søndag 19. oktober går årets TV-aksjon av stabelen. 100 000 bøssebærere over hele landet skal ut og gå, og da gjelder det å sko seg etter forholdene. Programleder under årets TV-aksjon Haddy N'jie, TV-auksjonarius Janny Skavlan, regissør av kampanjefilmen Aksel Hennie og Klovner i Kamps Fingern gir alle bort et par sko som skal auksjoneres bort til inntekt for TV-aksjonen.

Finn.no kan du dessuten få sko helt gratis, mot at du stiller som bøssebærere på søndag.

- Vi håper gatene fylles av bøssebærere med nye, men brukte, sko. I løpet av en dag bruker kvinner og jenter 200 millioner arbeidstimer på å gå etter vann. Søndag 19. oktober er det vår tur til å gå. Sammen skal vi sikre over en million mennesker tilgang til rent vann, sier TV-aksjonsleder Kari Bucher.

Foto: NRK TV-aksjonen

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 15. 10 2014

Forskningen som holder vann

I Norge tar vi vann som en selvfølge, men over store deler av verden er vann en truet og sårbar ressurs. Norges forskningsråd støtter en rekke forskningsprosjekt som tar for seg utfordringer rundt vann. I forbindelse med årets TV-aksjon har Forskningsrådet tatt et dykk i prosjektbanken sin, på jakt etter forskning "som holder vann". 

Grønnsaker fra egen åkerlapp er en svært viktig del av næringsgrunnlaget i Afrika. Men tilgangen på vann er avgjørende. Professor Anne Hellum ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo leder et forskningsprosjekt som ser på vann og rettigheter i et kjønnsperspektiv. For det er jenter og kvinner som dyrker grønnsakene og det er de som må skaffe vannet. 

– Vann til bruk i småskala matproduksjon er basert på lokale bruksrettigheter som  i liten grad er beskyttet i nasjonal vannlovgivning. Vannet er ettertraktet, og når det blir konflikter om bruken så taper ofte kvinnelige småbrukere. Da trues matproduksjonen på landsbygda i Afrika, sier Hellum. 

Sammen med forskerkollegaer fra Kenya, Malawi, Zimbabwe og Sør-Afrika retter hun kritikk mot FN. 

–  FN-resolusjonen om vann som menneskerettighet fra 2010 er begrenset til rent drikkevann. FNs konvensjon mot kvinnediskriminering har i liten grad løftet fram retten til levebrød i form av jord og vann, sier hun. 

Forskningsresultatene er også en indirekte kritikk av Norge og andre store u-hjelpsnasjoner. 

– Mange u-hjelpsprosjekter er rettet mot infrastruktur. Vi borer brønner og legger rør; men uten å gi de fattigste kvinnene mulighet til å bruke vannet, svikter vi oppdraget, sier Hellum. 

Klimaendringer 

I delstaten Maharashatra i India bor det 122 millioner mennesker, halvparten av dem på landsbygda. Klimaendringer gjør at regntiden varer lenger enn tidligere og det kommer flere kraftige regnbyger i monsuntiden.  

– Nedbøren fra disse monsunbygene skyller over landskapet og trekker med seg forurenset jordsmonn og bakterier ned i brønner og drikkevannskilder. I noen åpne brønner observerte vi at  bakteriemengden tidobles, sier forsker Isabel Seifert ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). 

NIVA leder et forskningsprosjekt i  Maharashatra. Sammen med indiske samarbeidspartnere ser NIVA på klimaendringens konsekvenser for tilførsel, kvalitet og vannmengde. Seifert og hennes kollegaer har tatt vannprøver i en rekke landsbyer i delstaten. De fleste beboerne har tilgang til vann fra kraner, men det er kun vann i krana en time eller to i døgnet.  Derfor må den enkelte husholdning oppbevare vann for resten av døgnet i bøtter og spann i hjemmet. 

– Når vann står åpent og tilgjengelig er det stor fare for at vannet forurenses. Våre tall viser at flere husstander hadde mer bakterier i vannet hjemme, enn det var i kilden de tappet vann fra, sier Seifert. 

Klimaendringene ser også ut til å øke gjennomsnittstemperaturen og antallet ekstremt varme dager i Maharashatra. 

– Begge forhold er med på å øke bakterieveksten i drikkevannskilder, sier Seifert. 

Matsikkerhet 

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er involvert i forskningsprosjekt i to delstater i India. For dem handler det om vann og matsikkerhet. I delstaten Karnataka har klimaendringene ført til økt tørke og lengre tørkeperioder. I delstaten Bihar derimot har klimaendringene hatt motsatt fortegn; nå er monsuntiden utvidet og det er mer flom. 

– Vann er helt vesentlig for produksjon av mat. Et landbruk avhengig av regn som vanning er sårbart under klimaendringer, og endringene går ut over hele verdikjeden i matproduksjonen og infrastrukturen rundt, sier forsker Arne Dulsrud ved SIFO. Deres prosjekt går fram til 2016 og har ikke klare svar enda, men allerede nå ser de hvilken retning anbefalingene vil gå i. 

– Vi vil videre se på mer klimavennlig landbruk, sosiale støtteformer og markedsreformer i det strengt regulerte indiske matvaremarkedet, sier Dulsrud. 

Han er også opptatt av overføringsverdien. 

– Vi lever i en global økonomi der våre egne handlinger og beslutninger har konsekvenser for andre land og kontinent. Vi kan lære noe om oss selv ved å studere andre, sier Dulsrud.  

Tekst: Arne Martin Larsen, for Forskningsrådet

Foto: Greg Rødland Buick

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 15. 10 2014

Har bodd i Norge i to måneder og stiller opp for TV-aksjonen!

Beboerne ved Trondheim mottakssenter på Heimdal er allerede er i full gang med å bidra frivillig til årets TV-aksjon.

Til Trondheim mottakssenter på Heimdal kommer mange mennesker som har forlatt sine hjemland av ulike grunner. Mange av beboerne har bare bodd på mottaket i noen måneder og allerede er de i full gang med å bidra frivillig på ulike områder. 

Mottaket har en egen dugnadsgruppe som består av mennesker fra Eritrea, Norge, Somalia, Etiopia og Iran. Gruppa har, blant annet ved å rydde på Munkholmen, bidratt til ulike gode formål i nærområdet.

Dugnad er et norsk ord som ikke uten videre lar seg oversette, men beboerne på mottakssenteret hadde ingen betenkeligheter med å melde seg til verdens største dugnad. Hele 12 beboere valgte å melde seg som bøssebærere til årets aksjon.Viktig bidrag for full bøssebærerdekning i bydelen.

– Takk for at vi får lov til å være med å bidra, var den unisone reaksjonen fra beboerne på mottaket.

Takknemligheten er gjensidig fra distriktsleder i Heimdal distrikt og byaksjonskoordinator Frode Nystuen som deltok på møtet med beboerne på mottaket. Bøssebærerne fra mottakssenteret skal gå i sitt eget nærområde på Tiller og blir dermed et viktig bidrag til å skaffe full bøssebærerdekning i bydelen. 

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 13. 10 2014

- Vi kan ikke vite om vannet er trygt

Orlando Fortuné og hans familie må gå opptil en time etter vann hver dag. Han er en av mange på Haiti som ikke kan vite om vannet familien drikker er trygt eller ikke.

Orlando (26) bor et lite stykke utenfor Corail, en landsby sørøst for hovedstaden Port-au-Prince, med familien på fire. I det lille huset lever de på det de kan dyrke på de bratte jordene rundt huset. Som bonde i det fattigste landet på den vestlige halvkule, er inntekten mager. For å få endene til å møtes, leier han ofte ut ladetid for mobiltelefoner ved solcellepanelet han har investert i til naboene omkring.

Ingen andre i landsbyen har elektrisitet, og på Haiti er det vanligere å eie mobiltelefon enn å ha tilgang på toalett. Allikevel er det mangelen på trygt og rent vann som er familiens største utfordring i hverdagen, i følge Orlando. 

- Vi blir syke av å drikke vannet. Barna våre får diaré og vondt i magen. Selv ikke når vi går til de tryggeste kildene som ligger langt borte kan vi vite om vannet er trygt. 

Lenge har hjelpeorganisasjoner forsøkt å distribuere rensetabletter for vannet i området der vannkvaliteten er lav, og forekomsten av kolera er høy. Allikevel er det ikke nok for å kunne rense vannet de drikker hver dag, forteller Orlando. 

- Vi får ikke nok av dem. Tablettene er dyre, så vi har ikke råd til å kjøpe dem selv. 

For bøndene i området strekker ikke inntektene til, og Orlando er ikke alene om å ikke ha råd til vannrensetabletter. Mange tyr til skoghogst for å fremstille kull til matlaging når avlingene feiler. Den hyppige avskogingen på Haiti har ført til større oversvømmelser under regnsesongene. Dette fører igjen til at avlingene oftere feiler, og at vannkvaliteten forringes i de provisoriske reservoarene og vannhullene befolkningen benytter seg av. 

– Vannet kan se rent ut, men vi kan ikke vite om vannet er trygt, spesielt hvis det  regner mye.

– Mange har ikke noe valg

 Inne i landsbyen Corail driver Paul Mackinton en liten organisasjon (Solidarité des Jeunes pour de les Développement des Leogane) der unge bidrar til å hjelpe lokalbefolkningen med deres utfordringer i hverdagen. Han forteller at når det kommer til vannsituasjonen i Corail, er problemene sammensatt.

Vannkvaliteten er stor utfordring, men distansen og tidsbruken forverrer situasjonen ytterligere, mener Paul. Organisasjonen har tidligere forsøkt å legge rørledninger fra noen av vannkildene til landsbyen, men plastrørene går i stykker, da jordbruksdrift og rørenes dårlige kvalitet ødelegger dem. 

– Siden rørene har blitt ødelagt må folk bruke mange timer på å hente vann hver dag. I det bratte landskapet rundt landsbyen er veien til vannet direkte farlig. I stedet for å bruke tid på arbeid eller skole, utsetter man seg for fare. 

På veien fra reservoaret på toppen av fjellet har mange falt ned fra de bratte stiene og skadet seg i forsøket på å bringe med seg fulle bøtter og vannkanner hjem. I perioder med mye regn forekommer jordskred og gjør veien til vannkilden ufremkommelig. 

- I regntiden oversvømmes reservoarene og fyller det med vann som er blitt forurenset med søppel og jord. Drikker man dette vannet risikerer man å bli syk eller smittet. 

Distansen er ikke den eneste utfordringen. Manglende kunnskap om bærekraftig bruk av vannkildene gjør at vannkildene forurenses ved sitt utspring. Mange vasker klær og lar dyrene drikke ved kildene. Dette fører til at vannet som renner i bekker i dalførene ikke kan benyttes som drikkevann til landsbyene lenger ned. Flere kvinner og barn må derfor gå lenger enn de i utgangspunktet hadde trengt, eller benytte seg av det forurensede vannet. Kunnskap om hygiene og bærekraftig bruk av vannet er derfor viktig for å snu situasjonen, mener Paul. Trygt og rent vann i landsbyen kunne betydd at jenter og kvinner fikk tid til utdanning og økt utvikling, fremfor sykdom og fare. 

- Mange har ikke noe valg. De er nødt til å bruke det vannet de har, selv om de risikerer sykdom eller å skade seg på veien for å hente det. Vårt håp er å kunne ha rent vann her i landsbyen en dag. Det hadde betydd alt.   

Tekst og bilder: Øyvin Rannem Lund 

 

Faktaboks: 

•  TV-aksjonen skal gi 50 000 mennesker varig tilgang til rent vann.

•  40 prosent av innbyggerne i Haiti tilgang til rent vann. 

•  Landet har utfordringer både med kraftige regnperioder som fører til oversvømmelse og perioder med tørke. 

•  Mange bor langt fra nærmeste vannkilde, vannet er ofte ikke rent nok til å drikke, og ved å drikke det og vaske seg i det, risikerer man smitte og sykdom. 

•  Etter kolerautbruddet i 2010 er ennå antallet tilfeller og dødsfall høyt og tilgang til rent vann og gode sanitærforhold er helt nødvendig for å få bukt med smitten. 

•  Med TV-aksjonspengene skal Kirkens Nødhjelp i Haiti skaffe rent vann og drive hygieneundervisning på små steder som ellers ikke får hjelp.

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 08. 10 2014

Vannpartnere

Norsk Vann oppfordrer vannbransjen til å stille opp i forkant av og under TV-aksjonen. Det har ført til mange kreative tiltak landet rundt. 

- Det er utrolig gøy å følge med på alt Norsk Vanns medlemmer har funnet på og høre om planen som er lagt. Norsk Vann har vært en enestående mobiliseringspartner for årets TV-aksjon, sier TV-aksjonsleder, Kari Bucher. 

Allerede i fjor begynte samarbeidet mellom Norsk Vann og Kirkens Nødhjelp om Norsk mobilisering av den norske vannbransjen inn mot TV-aksjonen 2014 på NRK: «Vann forandrer alt». Norsk Vann har utpekt 20 regionale vanneksperter som samarbeider med fylkesaksjons- og byaksjonsledere som er oppnevnt fra TV-aksjonens side. Det er i tillegg også mange vannentusiaster i den enkelte kommune. Norsk Vann oppfordrer generelt lokale vannentusiaster i vannbransjen, herunder i kommunene og vannselskapene, til å inngå samarbeid med den kommunale innsamlingskomiteen for TV-aksjonen. 


De regionale vannekspertene er:

1. Oslo: Kari Elisabeth Fagernæs og Tone Kjellmo Løken, Oslo kommune2. Stavanger: Jarle Furre, Stavanger kommune3. Bergen: Magnar Sekse, Bergen kommune4. Trondheim: Anne-Kristine Misund, Trondheim kommune5. Østfold: Johnny Sundby, MOVAR IKS6. Akershus: Ingar Tranum, NRV/NRA IKS7. Hedmark: Thomes Trømborg, GIVAS IKS8. Oppland: Marit Sveberg, Lillehammer kommune9. Buskerud: Live Johannessen, Drammen kommune10. Vestfold: Roy Bjelke, Vestfold Vann IKS11. Telemark: Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune12. Aust- og Vest-Agder: Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune13. Rogaland: Kjell Øyvind Pedersen, IVAR IKS14. Hordaland: Odd-Helge Henriksen, Driftsassistansen i Hordaland IKS15. Sogn og Fjordane: Ingrid Marie Slinde, Luster kommune16. Møre og Romsdal: Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF17. Nord- og Sør-Trøndelag: Geir Baustad, Stjørdal kommune18. Nordland: Svein Ove Moen, Bodø kommuneTroms og Finnmark: Geir Helø, Tromsø kommune

Publisert av i Frivillige, Siste nytt, Forside
Postert 08. 10 2014

Vannløp for TV-aksjonen

Det kokte av engasjement på bussterminalen i Oslo da Akershus Fylkeskommune samlet 40 ansatte til vannløp. Målet var å bære 15 liter vann raskest mulig 40 meter.

- Årets TV-aksjon handler om å gi varig rent drikkevann til 1 million mennesker. I tillegg, feirer TV-aksjonen 40-årsjubileum, så da var det jo perfekt med 40 vannløpere som tok 40-meteren, sa fylkesaksjonsleder Anne-Lene Rasmussen.


Vannløperene synes at det var tungt å bære 15 liter og mener at det er synd at mange kvinner og barn bruker over 200 millioner arbeidstimer hver dag på å hente vann.

- Det er helt vanvittig å tenke på all tiden som går bort på vannbæring, tid som heller kunne vært brukt på arbeid eller skolegang. Og det var mye tyngre enn jeg hadde trodd, sa HR-rådgiver Emilie Ribe Berg.

Samtidig legger hun til:  

- Jeg er skikkelig stolt over de ansatte som har engasjert seg i årets TV-aksjon. Og for et konkurranseinstinkt!

Beste tid ble 6, 33.

Nå sender Akershus fylkeskommune staffettkannen videre og oppfordrer de videregående skolene i Akershus til å fylle vannkannnen og løpe for Kirkens Nødhjelp og deres arbeid med å skaffe rent drikkevann til 1 million mennesker. 

Akershus trenger fremdeles bøssbærere og fylkesaksjonsleder oppfordrer barn og voksne til å melde seg som bøsseærere for TV-aksjonen 19. oktober. Kanskje får vi til rekord av 40-åringer som går med bøsser i år?, undrer fylkesaksjonslederen seg. Det ville ha vært helt fantastisk!

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 08. 10 2014

-Tilgangen til vannet betyr alt

Derashe-distriktet syd i Etiopia er blant Kirkens Nødhjelps satsningsområder. Til sammen skal det bores tolv brønner i området. Av disse er nå åtte ferdigstilt.

-Tilgangen til vannet betyr alt, sier 22 år gamle Koyte. 

-Barn kan leke og gå på skole, og kvinner slipper å gå langt for å hente vann hver dag. I tillegg har man minsket faren for vannbårne sykdommer betraktelig.

Koyte er 22 år, har tre barn og er gravid med sitt fjerde. Hun er medlem av vannkomitéen i landsbyen hun kommer fra. Hver brønn er tilknyttet en vannkomité, bestående av syv-åtte personer, kvinner og menn, som er valgt ut av resten av innbyggerne etter å ha fått opplæring i bruk og vedlikehold av pumpen. 

-Min komité har syv medlemmer, og av disse er fire kvinner og tre menn, sier Koyte.

–Vi har også ansvar for å samle inn pengene folk betaler per kanne, og som går til vedlikehold av pumpen.Prisen er 1 etiopisk birr, eller cirka 30 øre per kanne med vann.

Fremdeles stort behov 

Befolkningen i Derashe er svært fattig, bor for det meste i provisoriske bygninger laget av strå og leire, og lever av jordbruk. Og de gule kannene som brukes til å hente vann er over alt. Båret på hoder, eller sviktende rygger. Tjoret fast til esler, eller stablet på kjerrer. Hvor enn man er, i større tettsteder eller ute på landsbygda, ser man dem.

-Derashe er et svært marginalisert område, og ved første øyekast ser det kanskje grønt og frodig ut, sier Kirkens Nødhjelps landrepresentant i Etiopia, Ingunn Brandvoll.

–Men på grunn av jordsmonnet, og fordi det store deler av året er veldig tørt, er det vanskelig å få til ordentlig jordbruk. I tillegg er jorderosjon et stort problem, sier hun.Maksimalt 1,5 kilometers avstandMålet i Derashe er å oppfylle det globale kravet om at ingen skal behøve å gå mer enn 1,5 kilometer for å få tilgang til rent vann, og at ventetiden ikke skal overstige 20 minutter. Nå er den på opp til et døgn i enkelte områder.

-Til tross for at deler av borearbeidet i området nå er fullført er det fremdeles stort behov for brønner i Derashe, fortsetter Brandvoll.

Litt lenger inn i landet, noen kilometer fra Koytes landsby kommer behovet tydelig til syne. Her henter fremdeles befolkningen vann fra elven. 10, 20 og 50 kilo stables på kvinnerygger og bæres innover i landskapet. Aldersspennet er stort, og varierer sannsynligvis fra 6-7 år til 60+. Alle er med. Vannet er svært misfarget, og faren for sykdom er stor. Og langs veien tigger ikke barna etter penger, de tigger etter vann.

-Folk her er rett og slett veldig fattige, sier Brandvoll.

–Så fattige at det å betale en birr per kanne er for dyrt. Og det blir for langt for folk å gå til håndpumpene som allerede eksisterer. Når boringen her er fullført håper vi at det skal være nok vann til alle, avslutter Brandvoll.

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 08. 10 2014

Startskudd for TV-aksjonen

H.K.H. Kronprins Haakon satte startskudd for bøssebærerverving til årets TV-aksjon på Popsenteret i Oslo. 
- TV-aksjonen handler i år om vann. Kirkens Nødhjelp skal gi vann til over en million mennesker. Tilgang til vann skaper utvikling og bygger samfunn. Bli med du også, oppfordret Kronprinsen. 

På scenen sto også Aksel Hennie, som presenterer årets kampanjefilm og sin tur til Tanzania. Du kan se kampanjefilmen her. 
Haddy N'jie og Jan Petter Saltvedt er programledere for årets sending og delte av sine opplevelser på reportasjeturer.  Jenny Skavlan og Erik Thorstvedt, årets og fjorårets auksjonariuser fortalte fra sine TV-aksjonsopplevelser og presenterte de musikalske bidragene fra Silje Nergaard og Lars Martin Myhre. 

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne Marie Helland, snakket om årets tematikk og om hvordan vann faktisk forandrer alt. 

- 200 millioner arbeidstimer, som brukes på å hente vann hver dag, kan frigis til skolegang og inntektsgenererende arbeid, sa Helland. 

I tillegg til å starte årets aksjon, ble 40-år med TV-aksjonen markert. Thor Gjermund Eriksen fortalte om aksjonen som siden 1974 har samlet inn over syv milliarder kroner til gode formål. Mange titalls millioner mennesker har fått livsviktig hjelp og en lysere fremtid.

Violet Road, som har skrevet årets aksjonslåt "People of the sun" avsluttet kvelden med en minikonsert til full jubel fra salen. 

Postert 08. 10 2014

- TV-aksjonen er unik

Publisert av i Jubileum, Forside
Postert 08. 10 2014

Astero er med på dugnaden!

Attføringsbedriften Astero i Molde viser enorm dugnadsånd, og er for øyeblikket i full sving med å klargjøre TV-aksjonsflasker som skal brukes til et arrangement i Møre og Romsdal.  

Bedriften jobber for å bistå mennesker, som av forskjellige grunner har havnet utenfor arbeidsmarkedet, tilbake i arbeid. Astero er en todelt bedrift, og består av yrkeskvalifisering så vel som moderne mekanisk produksjon. I forbindelse med TV-aksjonen i Møre og Romsdal har bedriften takket ja til å bistå med sin helt unike kompetanse.

Stor dugnadsånd- Det gikk jo ikke an å takke nei å bli med på noe sånn. Dugnad er jo noe som er veldig godt fundamentert her hos oss, så å bli med på en sånn verdensdugnad som dette her er jo veldig stas, sier Elin Grindevik, sjef for yrkeskvalifiseringen i Astero. 

Hardtarbeidende og fleksible

Gjengen på Astero setter på etiketter, skrur på korker og gjør flaskene klare for distribusjon. Flaskene er donert av mineralvannfabrikken Oskar Sylte, og skal distribueres til hele 36 kommunehus i Møre og Romsdal. 

– Alle her er vant til å kaste seg rundt og tilpasse seg nye produksjoner. Så når TV-aksjonen tok kontakt, var det bare å rydde unna og lage nye arbeidsstasjoner. Det er liksom litt i vår ånd å være fleksibel, ler teamleder Sina Kippersund Rønningen.

Skaper verdier

- Vi har et samfunnsansvar ved å bistå folk ut i arbeid, og føler på den måten at jobben vi gjør her er veldig sammenfallende med TV-aksjonen. Å skape verdier og gi nye muligheter er vår visjon, så det å dele vår kompetanse til at også andre får bedre livskvalitet føles helt riktig, sier Sina. 
Vi er i alle fall veldig stolte over å ha med Astero på laget! 

Publisert av i Frivillige, Siste nytt, Forside
Postert 08. 10 2014

-Vi er superhelter!

Samsaya og Sandra startet TV-aksjonens skoleturné

-Skal jeg fortelle dere en skikkelig stor hemmelighet? Lyden av en knappenål mot gulvet ville vært påtrengende i stillheten som følger når Samsaya hvisker inn i mikrofonen på scenekanten i det fullsatte amfiet på Høvik skole i Bærum.

-Vi er superhelter alle sammen! Men det kan vi ikke si til noen ennå. Ikke før søndag 19. oktober, da skal vi avsløre det, og så skal vi ta frem det aller viktigste hjelpemiddelet vi har, og det er bøssa. I den skal vi samle inn penger, helt til vi har nok til å skaffe vann til minst en million mennesker, fortsetter hun.

Vant konkurranse

Høvik skole er blant vinnerne av en konkurranse mellom landets skoler om hvor langt de klarer å bære to bøtter vann på én skoletime. Vinnerne får besøk av TV-aksjonens skoleturné, hvor Samsaya, Sandra Lyng, lokale fotballspillere og tryllekunstneren Alexx Alexxander er med på å lage et forrykende show for ungene. Ansvarlig for skoleturnéen, Phung Hang, er svært fornøyd med engasjementet.

-Dette er første gang vi har hatt konkurranse om skoleturnéen, og responsen har vært overveldende, sier hun.

-Vi har fått inn mange kreative bidrag, og noen skilte seg kanskje spesielt ut. Her i Bærum hadde de fått med ordføreren, og jeg har fått se flere morsomme bilder og videoer. Det er fantastisk å endelig få komme ut og møte ungene, og se hvor fornøyde de er, fortsetter hun.

-Vann er livsviktig for å leve

Formålet med skoleturnéen er å skape oppmerksomhet om årets aksjon, og kunnskap om temaet. På Høvik skole ble det lagt vekt på at det fine med at vi har det så fint som vi har det her i Norge, er at vi har ressurser, tid og evne til å passe på at de rundt oss også har det fint, ikke bare her hjemme, men også andre steder i verden. 

-Hvorfor var vi med på denne konkurransen dere, spør rektor Christian Håve, fra scenekanten.

-Jo, det er fordi vann er livsviktig for å leve. Rundt omkring i verden er det mange som ikke har vann, og nå er det på tide at vi setter fokus på det, og samler inn penger til de som trenger det. Jeg er kjempestolte av dere, avslutter han, etterfulgt av stor applaus fra salen.Til sammen fire skoler får besøk av årets skoleturné. Nestemann ut er Gokstad skole i Sandefjord i morgen, før Gjesdal kommune i Rogaland og Trondheim står for tur neste uke.

Postert 05. 10 2014

Vannstafett-turné

Med bilen full av plastdunker skal Lise Martinussen, regionkoordinater for Kirkens Nødhjelp, engasjere folk til innsats for TV-aksjonen i Trøndelag.

- Når folk får løfte på dunkene fylt med vann er det lett å engasjere seg for at jenter og kvinner i andre deler av verden ikke trenger å bære disse dunkene i flere timer hver dag, sier Martinussen.

Mange steder går de med åpne bøtter, men det synes Martinussen er for mye forlangt av uvante nordmenn.

- Det er lurt å bruke dunker med kork for da slipper man vannsøl og man kan bære vann både ute og inne. Det er også lurt å ha dunker i ulik størrelse  slik at også de yngste barna får til å bære. Men det skvulper godt bak i bilen min når jeg kjører fra sted til sted, forteller Martinussen.

Vannstaffett er gøy og virkningsfullt

Å  arrangere vannstafett  er en virkningsfull og konkret måte å rette fokus mot det å bære vann. Selve stafetten gjennomføres ved at man deler opp alle som vil være med i ulike lag, ut fra alder og gjerne et damelag og et herrelag for de voksne. Det spiller ingen rolle om man er 5 eller 10 på hvert lag.  Poenget med stafetten er at hvert lag skal gå fram og tilbake fra A til B (de yngste barna kan gjerne får litt kortere distanse). Det laget som har gått flest ganger i løpet av avtalt tid har vunnet.

Så enkelt, så virkningfult!

Postert 29. 09 2014

12 år og sterkere enn Northug?

Er Agnes sterkere enn Petter Northug? Hvorfor går hun etter vann isteden for å ta bybanen? Barna på Forskningsdagene i Bergen har mange spørsmål etter å ha sett filmen om 12 år gamle Agnes som går fem timer etter vann, hver dag. 

TV-aksjonen sto sammen med Bergen Vann- og avløp på stand på Forskningsdagene i Bergen, og forsøkte svare på alle spørsmålene. Barn og voksene fikk også løfte på jerrykanner fylt med vann, 10 liter og 20 liter. De som orket, fikk også gå noen meter med kannene. Agnes går en halvmaraton hver dag og halvparten av turen er med 15 liter vann på hodet. 

Forskningsdagene i bergen

Hver dag bruker kvinner og barn 200 millioner arbeidstimer på å hente vann. I regnbyen Bergen er det vansklig å forstå, men alle ble imponerende at Agnes går så langt hver dag. 

Bergen Vann-og avløp hadde laget Vann-quiz, hvor premien var kinobilletter. Alle som hadde alt riktig fikk billett. Alle som kon innom standen fikk vannflasker fra kommunen med TV-aksjonsklistremerke. 

Fredag var det 6.-7. klasser som var på besøk. Lørdag var det familidag. 

Postert 29. 09 2014

- En ære å bli bedt om å lage årets TV-aksjonslåt

For 15 år siden spilte Violet Road egenproduserte låter for å underholde under den lokale TV-aksjonsinnsamlingen i Kåfjord. Nå har de tatt steget videre og produsert årets TV-aksjonslåt.

-Jeg husker fortsatt den første gangen beløpet rundet 100 millioner, mimrer Halvard.

-Det var nok på 90-tallet en gang. Den ene søndagen hvert år hvor vi gikk med bøsse, og kom hjem for å se på NRK etterpå for å følge med på de regelmessige oppdateringene på hvordan det har gått. Og så det å våkne dagen etter og få det eksakte beløpet. Det å se hvordan TV-aksjonen engasjerer over hele landet er veldig gøy, fortsetter han.

Det begynner å bli en stund siden brødrene Halvard, Håkon, Hogne og Herman som sammen med vokalist Kjetil Holmstad-Solberg, utgjør årets TV-aksjonsband, Violet Road, gikk med bøsse langs E6 i Kåfjord. I år har de laget TV-aksjonslåta, «People of the sun», som handler om fellesskap, at vi er ett folk, under én sol, og at det ikke er noe «oss» og «dem», men vi.

-Vi er jo her sammen, og vi har med TV-aksjonen alle ett felles mål, sier Hogne. 

-Og det var virkelig en ære å bli spurt om å lage årets låt. Vi tenkte bare «WOW», sier han.

Sprudler som vann

Låta hadde premiere i «Nitimen» på P1 i dag, og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Meldingene har strømmet inn, og tilbakemeldingene har vært positive. 

-Folk har tatt helt av. Flere har sagt at de digget det. Det er jo en litt «oppelåt», sier Halvard.

-Og det måtte vi jo tenke på, fortsetter Kjetil.-TV-aksjonen dreier seg jo om et alvorlig tema, men det er jo ikke sånn at noe nødvendigvis blir noe bedre av at også vi er gravalvorlige. Vi tenker heller at «Yes, nå vil vi gjøre en forskjell», og det håper vi skal fungere som en trigger for folk når de hører musikken. Og dessuten handler det jo om vann, og det sprudler jo, akkurat som oss.

Ble tidlig introdusert til Kirkens Nødhjelp

Gutta har også tilknytning til Kirkens Nødhjelp fra før. Med en mor som er organist og morfar som var prest var det stadig små innsamlinger hjemme hos familien Rundberg.

Kommunikasjonsansvarlig i Kirkens Nødhjelp, Håkon Haugsbø er strålende fornøyd med resultatet bandet har presentert.

-Violet Road er blitt kalt Norges mest sympatiske band, og det begynner jeg å forstå litt av nå. Det er en veldig fin låt, og jeg liker betydningen av teksten. Det passer Kirkens Nødhjelp som hånd i hanske, sier han.

Også leder for TV-aksjonen Kari Bucher har lovord å komme med.

-Jeg tror låta er veldig fin å verve bøssebærere med. Vi skal jo nå målet vårt om å få 100.000 bøssebærere innen aksjonshelgen, og jeg er helt sikker på at den låta her kommer til å bli spilt så mye, og assosieres med aksjonen og bøssebæring, at den kommer til å hjelpe oss godt på veien.

Og gutta i bandet har ett hovedmål med det hele:

-At de som går med bøssa i hånda, langs E6’en der oppe i Kåfjord, eller hvor som helst ellers i landet, har den i hodet eller på øret, og finner litt ekstra motivasjon i det. Det er det beste som kan skje, avslutter Håkon.

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 29. 09 2014

Grenseløst engasjement

Ingeniørstudentene er ikke den delen av studentmassen som er mest kjent for å engasjere seg i spørsmål rundt bistand og internasjonal solidaritet, Borderless-konferansen er imidlertid et eksempel på det motsatte.

Ingeniører uten grenser på NTNU arrangerte 25.-27. september en bistandsfestival kalt «Borderless – creation of the global engineer». Her ble det satt fokus på hva studenter på NTNU kan gjøre for å hjelpe i katastroferammede områder, både under og etter utdanningen. TV-aksjonen og Kirkens Nødhjelp var selvfølgelig til stede, byaksjonskoordinator Frode Nystuen og Jørgen Blindheim fra Kirkens Nødhjelps beredskapstropp stod på stand og vervet bøssebærere på Realfagsbygget på NTNU.

-Vi fikk mange spørsmål angående årets aksjon, og uvant mange spørsmål gikk på tekniske utfordringer knyttet til brønnboring og lignende, sier Frode Nystuen.

Hvordan skaffe rent vann til 6000 flyktninger?

-Vann er utgangspunkt for all utvikling, sier Kristofer Stålhammar som er vanningeniør i Kirkens Nødhjelp. For eksempel er det kvinner og barn som bærer ansvaret for å hente vann til familien, og må i mange tilfeller bruke flere timer hver eneste dag for dette. Ved å installere en brønn i landsbyen, vil dette gi tilgang til vann i det lokale nærområdet og muligheter for at i stedet egne seg til utdanning og arbeid.

Kristofer Stålhammar holdt et foredrag for mange engasjerte studenter om hvordan han og Kirkens Nødhjelp bidro til å bygge opp sanitærforhold, toaletter og vanntilgang for flyktninger fra Sør-Sudan i Etiopia. Var det lang kø av realfagsstudenter fra ulike fagretninger som ville snakke med Kristofer om hvordan de kan bruke sitt fag innenfor bistandsarbeid.

Agnes (12 år) engasjerer

-Når ei jente på 12 år bruker store deler av dagen på å hente vann blir det lite tid igjen til skole, lek og andre ting som barn ideelt sett skal drive med. Tittelen på årets TV-aksjon, Vann forandrer alt, handler om ringvirkningene av varig tilgang på rent og trygt vann. Å frigjøre tid til utdanning er en av disse ringvirkningene og utdanning må til om man skal løfte et samfunn, sier Frode Nystuen til studentene i auditoriet. 

Publisert av i Frivillige, Siste nytt, Forside
Postert 25. 09 2014

Naturviterne støtter årets TV-aksjon

Naturviterne oppfordrer medlemmer og tillitsvalgte til å stille som bøssebærere søndag 19. oktober. Leder Finn Roar Bruun mener at årets TV-aksjon er ekstra lett å støtte.

- I år, som i fjor, etterlyses frivillige og vi er glade for at også Naturviterne vil støtte aksjonen, sier TV-aksjonsleder Kari Bucher. 

Med årets TV-aksjonsmidler skal Kirkens Nødhjelp bore nye brønner, forbedre sanitærforhold og gi opplæring i hygienekunnskap i åtte land: Haiti, Afghanistan, Pakistan, Sudan, Sør-Sudan, Somalia Etiopia og Tanzania. Rent vann er grunnleggende forutsetninger for liv og helse. Mangel på rent vann, sanitære forhold og hygienekunnskap fører til at 3,4 millioner mennesker dør hvert år. De fleste av disse er barn under fem år.

Hovedtesen til aksjonen er at jo flere som ikke må bruke tiden på å dekke basisbehovene som mat og vann, jo flere har tid og mulighet til å være med å skape en egen arbeidsplass og verdier til lokalsamfunnet. Rent vann forandrer alt.

En undersøkelse viser at timene som daglig brukes for å hente vann i verden, tilsvarer timeantallet det tar å bygge 28 utgaver av Empire State Building daglig.

- Årets TV-aksjon er lett å støtte, sier leder Finn Roar Bruun.

- Forvaltningen av vann er verdens viktigste bærekraftspørsmål og berører bl.a. matproduksjon, bioenergi, naturmangfold, helse, ørkenspredning og klimaendringer. Kompetansen om vannforvaltning er nødvendig for å løse disse utfordringene. Vann er grunnlaget for alt liv, sier Bruun. 

Naturviterne mener økt kompetanse om vann hos enkeltmennesker, næringsliv, organisasjoner og myndigheter er grunnleggende for å sikre en god og kretsløpsbasert vannforvaltning.

- Konkret oppfordrer vi medlemmene til å gå med bøsser, og man kan ha innsamlingsaksjoner på arbeidsplassen. Dette er hjerte for bærekraft i handling, sier generalsekretær Merete Skaug.

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 24. 09 2014

– TV-aksjonen er en del av folkesjela!

Generalsekretæren i Lions tror tillit er den viktigste grunnen til at medlemmene stiller opp for TV-aksjonen hvert eneste år.


– TV-aksjonen er en fantastisk inkluderende dugnad, et skippertak som alle med et ekte samfunnsengasjement bør være med på. Det spesielle med TV-aksjonen er den brede oppslutningen, den har blitt en del av den norske folkesjela. Den er nesten like inngrodd som 17. mai, sier Heidi Lill Mollestad Oppegaard.

 
Generalsekretæren i Lions tror at folk flest vurderer TV-aksjonen som svært troverdig. Hvis du gir til TV-aksjonen kommer pengene dit de skal.

– For medlemmene i Lions er denne tilliten det viktigste, tror jeg. Derfor stiller medlemmer over hele landet opp, år etter år, sier Mollestad Oppegaard.

Sammen for rent vann

En annen årsak til at Lions støtter årets TV-aksjon, er at pengene gir flere tilgang på rent vann, et formål Lions også har et program for. Lions bygger nemlig brønner i de landene de driver sitt øyehelseprosjekt. Nå er dette Malawi og Zambia. 

– Rent vann gir så mange ringvirkninger for både enkeltpersoner og samfunn – også når det gjelder å forebygge mot unødvendig blindhet, som er Lions sin fanesak, forteller generalsekretæren.

TV-aksjonsleder Kari Bucher er veldig imponert over det langvarige engasjementet Lions-medlemmene har for TV-aksjonen.

– Lions gjør en stor forskjell for TV-aksjonen, år etter år, uavhengig av organisasjonen som til enhver tid har TV-aksjonen. Det er vi veldig takknemlig for. Vi håper inderlig på et høyt engasjement i år, til neste år, og i mange år! Fordi TV-aksjonen fortjener det aller beste, sier Bucher. 

Et dugnadsfolk

Medlemmene i Lions bidrar på forskjellige måter. Noen deltar i selve organiseringen av bøssebærere, andre lager arrangementer for å samle inn penger. Lions i Oppegård har for eksempel arrangert konsert i mange år. Noen stiller som sjåfører for bøssebærerne, det er spesielt viktig utenfor byene der folk bor spredt. Klubbene bidrar med donasjoner, og medlemmene stiller som bøssebærere. 

– Lions over hele verden har en felles oppgave – å bidra til et bedre lokalsamfunn og hjelpe andre. Vi er et dugnadsfolk, og bretter opp ermene når det trengs, sier Mollestad Oppegaard.

Publisert av i Frivillige, Siste nytt, Forside
Postert 14. 05 2014

Hvem er best i landet? Statistikk for TV-aksjonen

Kommunekomiteenes innsats er helt avgjørende for TV-aksjonen. På disse nettsidene har vi samlet statistikk om innsamling for hver enkelt kommune de siste årene. Her kan din komité enkelt få oversikt over hvor mye som kommer inn på henholdsvis bøssene, fra skolene, menighetene eller andre lokale tiltak.

Det er også lett å hente og sammenlikne informasjon om egen og andre kommuner innenfor ditt fylke. Statistikken er basert på tall fra de fire siste TV—aksjonene.

Klikk her for å gå til: kommunestat.blimed.no 

Publisert av i Frivillige, Siste nytt, Forside
Postert 10. 04 2014

Vann er grunnlag for alt

Tigist må stå opp før solen. Hendene finner de to tomme plastkannene på veien ut døra. På vei gjennom landsbyen kommer det flere jenter ut av tussmørket, med plastkanner i hendene, og praten er allerede i gang. De er unge, vanndunkene er fortsatt lette, og de første solstrålene lyser opp den åpne plassen midt i landsbyen.

Syk av vann

Et øyeblikk lar Tigist tankene langs stien som fortsetter videre østover, ut av landsbyen, over åskammer, forbi andre landsbyer, en time, to, på bare føtter. Det er lenge siden forrige regn. Er det fortsatt vann i bekken, eller må de gå enda lenger? Tigist vet at stillestående, grumsete vann kan gjøre dem alle syke. Diaré tapper kroppen for næring og væske. For de minste og svakeste er det ofte dødelig.

Farlig vannjakt

På turen tilbake med 20 liter vann begynner det å verke i føttene, ryggen, skuldrene, armene. Hun holder på å miste taket i dunkene, og hun må sette dem ned et øyeblikk for å bytte grep. Noen ganger blir det nesten mørkt før hun kommer hjem. Tigist vet om jenter som har blitt voldtatt mens de henter vann. Hun er femten år, og den evige jakten på rent vann er hennes skjebne, helt til hun en dag får en datter som blir gammel nok til å overta. Kvinner bærer halve himmelen, sier de gamle. Tigist vet hvor mye en halv himmel veier.

Boret brønn

For drøyt ett år siden kom en stor borerigg til landsbyen. Larmen var øredøvende, og bakken ristet. Etter hvert som boret forsvant ned i bakken, førti, femti, seksti meter, begynte hun å kjenne seg motløs. Men plutselig sto vannspruten opp av borehullet, og alle som så på slapp jubelen løs. De neste dagene ble brønnkonstruksjonen støpt, en håndpumpe ble installert, og innhegningen ble bygget. Og i dag står den der, denne forunderlig enkle innretningen som har forandret så mange liv.

Kvinnene styrer vannet

To ganger om dagen kommer lederen for vannkomiteen og åpner porten til brønnen. Hengselen er laget av en gammel strandsandal, men alle respekterer reglene. Hver familie betaler en månedsavgift på to birr for å få hente vann fra brønnen. I et samfunn der

familiene strever for å være selvforsynt med mat, er 60 øre en stor utgiftspost, men avgiftene skal dekke vedlikehold og reparasjoner.

I begynnelsen stusset noen over at flertallet i vannkomiteen, som skulle styre vannfordelingen, var kvinner. Tigist synes det er helt naturlig, det er jo kvinnene som alltid har hentet vann!

Spire til utvikling

Med en oppvekst der vannhenting har tatt store deler av dagen, henger Tigist fortsatt etter på skolen. Men etter ett år med den nye brønnen er hun allerede på god vei til å ta igjen det forsømte. Hun bruker flere timer på lekser utenom skoletiden. Foreldrene er stolte av henne og fast bestemte på å gjøre alt de kan for at hun skal få seg en utdannelse. De har blitt enige om at hun bør bli lege, men Tigist drømmer om å bli lærer.

Ønskebrønnen

Andre steder i verden kaster mennesker mynter i brønnen for at ønskene deres skal gå i

oppfyllelse. Men for Tigist er brønnen i seg selv en drøm. Brønnen sparer henne for flere timers slit hver eneste dag. Brønnen holder henne utørst og mett, ren og frisk. Brønnen gir henne tid til å lære. Tigist bærer fortsatt vann, og hun drømmer fortsatt om et bedre liv for seg selv og familien. Men brønnen har gitt henne en start på veien ut av fattigdommen. Tigist går fortsatt, men med lettere skritt.

Publisert av i Siste nytt, Forside
Postert 10. 04 2014

Uten vannpumpen hadde vi vært historie

Først når Aday kan se grensen til Etiopia med egne øyne, slipper hun sekken ned på bakken, og lar seg synke sammen. Hun kommer til å overleve.

 

Tørke, sult , død

Senere, i den relative tryggheten i leiren, etter litt mat, en flaske vann, noen timers søvn, da melder tankene seg. I løpet av de fem døgnene til fots har sulten krevd tre ofre i storfamilien. Aday er 64 år gammel, hun har opplevd tørke før. Hun har sultet, sett barn sulte, sett venner og slektninger dø. Men hun kommer aldri til å glemme synet av kvinnene som måtte legge fra seg døende barn langs stien for å kunne redde de andre. Den stadig mer intense tørken, ofte i hælene på krigshandlinger, fører til slike umulig, grusomme valg.

 

Vannskillet mellom liv og død

I Gedo-provinsen sørvest i Somalia, i det samme katastrofeområdet som Adays hjemsted, ligger det en annen liten landsby. Midt i det samme, mistrøstige, ørkenlignende landskapet er denne landsbyen en grønn, frodig oase. Maisplantene står høyreiste i sirlige rader, og like bortenfor vokser bananer, sitroner, bønner.

Nede ved elveleiet harker en dieselmotor seg høylytt i gang. Øyeblikket etter spruter elvevannet ut av et stort vannrør og ned i et lite basseng, der det ledes i åpne rør ut i åkrene og fordeles slik at hver eneste plante får akkurat nok vann til å bære frukt.

 

Pumpe for livet

– Det har ikke regnet på snart fire år. Jeg kan aldri huske å ha sett så lav vannføring i elven.

Vi kunne aldri klart å få vannet opp hit og ut på åkrene uten hjelp, sier Abdi. Hun er enke, mor til fire og bestemor til elleve. Selv i en av de mange såkalte normale tørkeperiodene ville familien hatt små sjanser for å overleve uten hjelp. I 2009 ble Abdi og hennes familie utpekt som spesielt sårbare av Kirkens Nødhjelps ansatte i Somalia.

 

– Uten vannpumpen hadde vi vært historie, sier Abdi. Men Abdis vannpumpe er en historie i

seg selv. Det er en historie om avlinger som ikke slo feil, om husdyr som ikke døde, om en familie som ikke måtte flykte, om barn og barnebarn som ikke sultet ihjel, om mennesker med overskudd til å hjelpe andre. En historie som gir håp

Publisert av i Siste nytt, Forside
Preform Administrasjon