Derashe-distriktet syd i Etiopia er blant Kirkens Nødhjelps satsningsområder. Til sammen skal det bores tolv brønner i området. Av disse er nå åtte ferdigstilt.

-Tilgangen til vannet betyr alt, sier 22 år gamle Koyte. 

-Barn kan leke og gå på skole, og kvinner slipper å gå langt for å hente vann hver dag. I tillegg har man minsket faren for vannbårne sykdommer betraktelig.

Koyte er 22 år, har tre barn og er gravid med sitt fjerde. Hun er medlem av vannkomitéen i landsbyen hun kommer fra. Hver brønn er tilknyttet en vannkomité, bestående av syv-åtte personer, kvinner og menn, som er valgt ut av resten av innbyggerne etter å ha fått opplæring i bruk og vedlikehold av pumpen. 

-Min komité har syv medlemmer, og av disse er fire kvinner og tre menn, sier Koyte.

–Vi har også ansvar for å samle inn pengene folk betaler per kanne, og som går til vedlikehold av pumpen.Prisen er 1 etiopisk birr, eller cirka 30 øre per kanne med vann.

Fremdeles stort behov 

Befolkningen i Derashe er svært fattig, bor for det meste i provisoriske bygninger laget av strå og leire, og lever av jordbruk. Og de gule kannene som brukes til å hente vann er over alt. Båret på hoder, eller sviktende rygger. Tjoret fast til esler, eller stablet på kjerrer. Hvor enn man er, i større tettsteder eller ute på landsbygda, ser man dem.

-Derashe er et svært marginalisert område, og ved første øyekast ser det kanskje grønt og frodig ut, sier Kirkens Nødhjelps landrepresentant i Etiopia, Ingunn Brandvoll.

–Men på grunn av jordsmonnet, og fordi det store deler av året er veldig tørt, er det vanskelig å få til ordentlig jordbruk. I tillegg er jorderosjon et stort problem, sier hun.Maksimalt 1,5 kilometers avstandMålet i Derashe er å oppfylle det globale kravet om at ingen skal behøve å gå mer enn 1,5 kilometer for å få tilgang til rent vann, og at ventetiden ikke skal overstige 20 minutter. Nå er den på opp til et døgn i enkelte områder.

-Til tross for at deler av borearbeidet i området nå er fullført er det fremdeles stort behov for brønner i Derashe, fortsetter Brandvoll.

Litt lenger inn i landet, noen kilometer fra Koytes landsby kommer behovet tydelig til syne. Her henter fremdeles befolkningen vann fra elven. 10, 20 og 50 kilo stables på kvinnerygger og bæres innover i landskapet. Aldersspennet er stort, og varierer sannsynligvis fra 6-7 år til 60+. Alle er med. Vannet er svært misfarget, og faren for sykdom er stor. Og langs veien tigger ikke barna etter penger, de tigger etter vann.

-Folk her er rett og slett veldig fattige, sier Brandvoll.

–Så fattige at det å betale en birr per kanne er for dyrt. Og det blir for langt for folk å gå til håndpumpene som allerede eksisterer. Når boringen her er fullført håper vi at det skal være nok vann til alle, avslutter Brandvoll.