- Vi kan ikke vite om vannet er trygt
Orlando Fortuné og hans familie må gå opptil en time etter vann hver dag. Han er en av mange på Haiti som ikke kan vite om vannet familien drikker er trygt eller ikke.
Orlando (26) bor et lite stykke utenfor Corail, en landsby sørøst for hovedstaden Port-au-Prince, med familien på fire. I det lille huset lever de på det de kan dyrke på de bratte jordene rundt huset. Som bonde i det fattigste landet på den vestlige halvkule, er inntekten mager. For å få endene til å møtes, leier han ofte ut ladetid for mobiltelefoner ved solcellepanelet han har investert i til naboene omkring.
Ingen andre i landsbyen har elektrisitet, og på Haiti er det vanligere å eie mobiltelefon enn å ha tilgang på toalett. Allikevel er det mangelen på trygt og rent vann som er familiens største utfordring i hverdagen, i følge Orlando.
- Vi blir syke av å drikke vannet. Barna våre får diaré og vondt i magen. Selv ikke når vi går til de tryggeste kildene som ligger langt borte kan vi vite om vannet er trygt.
Lenge har hjelpeorganisasjoner forsøkt å distribuere rensetabletter for vannet i området der vannkvaliteten er lav, og forekomsten av kolera er høy. Allikevel er det ikke nok for å kunne rense vannet de drikker hver dag, forteller Orlando.
- Vi får ikke nok av dem. Tablettene er dyre, så vi har ikke råd til å kjøpe dem selv.
For bøndene i området strekker ikke inntektene til, og Orlando er ikke alene om å ikke ha råd til vannrensetabletter. Mange tyr til skoghogst for å fremstille kull til matlaging når avlingene feiler. Den hyppige avskogingen på Haiti har ført til større oversvømmelser under regnsesongene. Dette fører igjen til at avlingene oftere feiler, og at vannkvaliteten forringes i de provisoriske reservoarene og vannhullene befolkningen benytter seg av.
– Vannet kan se rent ut, men vi kan ikke vite om vannet er trygt, spesielt hvis det regner mye.
– Mange har ikke noe valg
Inne i landsbyen Corail driver Paul Mackinton en liten organisasjon (Solidarité des Jeunes pour de les Développement des Leogane) der unge bidrar til å hjelpe lokalbefolkningen med deres utfordringer i hverdagen. Han forteller at når det kommer til vannsituasjonen i Corail, er problemene sammensatt.
Vannkvaliteten er stor utfordring, men distansen og tidsbruken forverrer situasjonen ytterligere, mener Paul. Organisasjonen har tidligere forsøkt å legge rørledninger fra noen av vannkildene til landsbyen, men plastrørene går i stykker, da jordbruksdrift og rørenes dårlige kvalitet ødelegger dem.
– Siden rørene har blitt ødelagt må folk bruke mange timer på å hente vann hver dag. I det bratte landskapet rundt landsbyen er veien til vannet direkte farlig. I stedet for å bruke tid på arbeid eller skole, utsetter man seg for fare.
På veien fra reservoaret på toppen av fjellet har mange falt ned fra de bratte stiene og skadet seg i forsøket på å bringe med seg fulle bøtter og vannkanner hjem. I perioder med mye regn forekommer jordskred og gjør veien til vannkilden ufremkommelig.
- I regntiden oversvømmes reservoarene og fyller det med vann som er blitt forurenset med søppel og jord. Drikker man dette vannet risikerer man å bli syk eller smittet.
Distansen er ikke den eneste utfordringen. Manglende kunnskap om bærekraftig bruk av vannkildene gjør at vannkildene forurenses ved sitt utspring. Mange vasker klær og lar dyrene drikke ved kildene. Dette fører til at vannet som renner i bekker i dalførene ikke kan benyttes som drikkevann til landsbyene lenger ned. Flere kvinner og barn må derfor gå lenger enn de i utgangspunktet hadde trengt, eller benytte seg av det forurensede vannet. Kunnskap om hygiene og bærekraftig bruk av vannet er derfor viktig for å snu situasjonen, mener Paul. Trygt og rent vann i landsbyen kunne betydd at jenter og kvinner fikk tid til utdanning og økt utvikling, fremfor sykdom og fare.
- Mange har ikke noe valg. De er nødt til å bruke det vannet de har, selv om de risikerer sykdom eller å skade seg på veien for å hente det. Vårt håp er å kunne ha rent vann her i landsbyen en dag. Det hadde betydd alt.
Tekst og bilder: Øyvin Rannem Lund
Faktaboks:
• TV-aksjonen skal gi 50 000 mennesker varig tilgang til rent vann.
• 40 prosent av innbyggerne i Haiti tilgang til rent vann.
• Landet har utfordringer både med kraftige regnperioder som fører til oversvømmelse og perioder med tørke.
• Mange bor langt fra nærmeste vannkilde, vannet er ofte ikke rent nok til å drikke, og ved å drikke det og vaske seg i det, risikerer man smitte og sykdom.
• Etter kolerautbruddet i 2010 er ennå antallet tilfeller og dødsfall høyt og tilgang til rent vann og gode sanitærforhold er helt nødvendig for å få bukt med smitten.
• Med TV-aksjonspengene skal Kirkens Nødhjelp i Haiti skaffe rent vann og drive hygieneundervisning på små steder som ellers ikke får hjelp.