I Norge tar vi vann som en selvfølge, men over store deler av verden er vann en truet og sårbar ressurs. Norges forskningsråd støtter en rekke forskningsprosjekt som tar for seg utfordringer rundt vann. I forbindelse med årets TV-aksjon har Forskningsrådet tatt et dykk i prosjektbanken sin, på jakt etter forskning "som holder vann". 

Grønnsaker fra egen åkerlapp er en svært viktig del av næringsgrunnlaget i Afrika. Men tilgangen på vann er avgjørende. Professor Anne Hellum ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo leder et forskningsprosjekt som ser på vann og rettigheter i et kjønnsperspektiv. For det er jenter og kvinner som dyrker grønnsakene og det er de som må skaffe vannet. 

– Vann til bruk i småskala matproduksjon er basert på lokale bruksrettigheter som  i liten grad er beskyttet i nasjonal vannlovgivning. Vannet er ettertraktet, og når det blir konflikter om bruken så taper ofte kvinnelige småbrukere. Da trues matproduksjonen på landsbygda i Afrika, sier Hellum. 

Sammen med forskerkollegaer fra Kenya, Malawi, Zimbabwe og Sør-Afrika retter hun kritikk mot FN. 

–  FN-resolusjonen om vann som menneskerettighet fra 2010 er begrenset til rent drikkevann. FNs konvensjon mot kvinnediskriminering har i liten grad løftet fram retten til levebrød i form av jord og vann, sier hun. 

Forskningsresultatene er også en indirekte kritikk av Norge og andre store u-hjelpsnasjoner. 

– Mange u-hjelpsprosjekter er rettet mot infrastruktur. Vi borer brønner og legger rør; men uten å gi de fattigste kvinnene mulighet til å bruke vannet, svikter vi oppdraget, sier Hellum. 

Klimaendringer 

I delstaten Maharashatra i India bor det 122 millioner mennesker, halvparten av dem på landsbygda. Klimaendringer gjør at regntiden varer lenger enn tidligere og det kommer flere kraftige regnbyger i monsuntiden.  

– Nedbøren fra disse monsunbygene skyller over landskapet og trekker med seg forurenset jordsmonn og bakterier ned i brønner og drikkevannskilder. I noen åpne brønner observerte vi at  bakteriemengden tidobles, sier forsker Isabel Seifert ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). 

NIVA leder et forskningsprosjekt i  Maharashatra. Sammen med indiske samarbeidspartnere ser NIVA på klimaendringens konsekvenser for tilførsel, kvalitet og vannmengde. Seifert og hennes kollegaer har tatt vannprøver i en rekke landsbyer i delstaten. De fleste beboerne har tilgang til vann fra kraner, men det er kun vann i krana en time eller to i døgnet.  Derfor må den enkelte husholdning oppbevare vann for resten av døgnet i bøtter og spann i hjemmet. 

– Når vann står åpent og tilgjengelig er det stor fare for at vannet forurenses. Våre tall viser at flere husstander hadde mer bakterier i vannet hjemme, enn det var i kilden de tappet vann fra, sier Seifert. 

Klimaendringene ser også ut til å øke gjennomsnittstemperaturen og antallet ekstremt varme dager i Maharashatra. 

– Begge forhold er med på å øke bakterieveksten i drikkevannskilder, sier Seifert. 

Matsikkerhet 

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er involvert i forskningsprosjekt i to delstater i India. For dem handler det om vann og matsikkerhet. I delstaten Karnataka har klimaendringene ført til økt tørke og lengre tørkeperioder. I delstaten Bihar derimot har klimaendringene hatt motsatt fortegn; nå er monsuntiden utvidet og det er mer flom. 

– Vann er helt vesentlig for produksjon av mat. Et landbruk avhengig av regn som vanning er sårbart under klimaendringer, og endringene går ut over hele verdikjeden i matproduksjonen og infrastrukturen rundt, sier forsker Arne Dulsrud ved SIFO. Deres prosjekt går fram til 2016 og har ikke klare svar enda, men allerede nå ser de hvilken retning anbefalingene vil gå i. 

– Vi vil videre se på mer klimavennlig landbruk, sosiale støtteformer og markedsreformer i det strengt regulerte indiske matvaremarkedet, sier Dulsrud. 

Han er også opptatt av overføringsverdien. 

– Vi lever i en global økonomi der våre egne handlinger og beslutninger har konsekvenser for andre land og kontinent. Vi kan lære noe om oss selv ved å studere andre, sier Dulsrud.  

Tekst: Arne Martin Larsen, for Forskningsrådet

Foto: Greg Rødland Buick