H.K.H. Kronprins Haakon er høy beskytter for TV-aksjonen NRK 2014

Pressemelding 23.04.2013

TV-aksjonen NRK 2014:

H.K.H. Kronprins Haakon er høy beskytter for årets TV-aksjon

Kronprinsen har sagt ja til å være høy beskytter når Kirkens Nødhjelp skal sikre varig tilgang til vann for over én million mennesker.

– Gjennom kronprinsen engasjement for FN er han allerede godt kjent med det syvende millenniumsmålet, der en av indikatorene er tilgang til vann. Det passer perfekt at han er høy beskytter for årets TV-aksjon "Vann forandrer alt", sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland.

Redder liv og sikrer skolegang

For bare 200 kroner kan ett menneske få tilgang til vann resten av livet. Tilgang til rent vann gjør at mennesker overlever og holder seg friske. Kvinner og barn trenger ikke gå i flere timer hver dag for å hente vann til familien. Det gir dem mulighet til å gå på skole og arbeid, noe som igjen utvikler hele samfunn.

– Ved å skaffe varig vanntilgang for en million mennesker, blir 3,5 millioner arbeidstimer spart hver dag. For å styrke flere av disse positive ringvirkningene vil Kirkens Nødhjelp i tillegg til å bygge brønner og regnvannoppsamlingssystemer, sette opp latriner og jobbe for å bedre sanitærforhold og hygiene, forteller Helland.

Kirkens Nødhjelps historie går tilbake til 1947, da organisasjonene ga hjelp til en hardt prøvet sivilbefolkning i Tyskland, etter andre verdenskrig. Siden den gang er sikring av rent vann vært en del av organisasjonens viktigste oppgaver. Kirkens Nødhjelp er også Utenriksdepartementets foretrukne partner til å levere vann i nødssituasjoner.

Kirkens Nødhjelp gir både livreddende nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom kreves grunnleggende og systematiske endringer. Derfor arbeider Kirkens Nødhjelp med å påvirke myndigheter, næringsliv og religiøse ledere.

TV-aksjonen fyller 40 år

TV-aksjonen NRK er verdens største innsamlingsaksjon og feirer i år 40-årsjubileum. Hvert år engasjerer 100 000 mennesker seg for å samle inn penger til et viktig formål. Samtlige av Norges 2,5 millioner husstander skal besøkes av en bøssebærer. Siden oppstarten av TV-aksjonen i 1974, har det norske folk bidratt med syv milliarder kroner. Mange millioner mennesker har fått hjelp og et bedre liv på grunn av innsatsen til Norges befolkning i TV-aksjonen.

Årets TV-aksjon går av stabelen søndag 19. oktober.

Bilder av H.K.H: Kronprins Haakon kan lastes ned her: 
http://www.kongehuset.no/fotoalbum.html?tid=71296&sek=27818&kategori=26913

Pressekontakt:

Kaja Haldorsen, kommunikasjonsansvarlig i TV-aksjonen: mobil: 997 22 009

Verdens vannfakta

780 millioner har ikke tilgang til trygt vann. Det er cirka hvert niende menneske på jorda.

I løpet av en dag bruker jenter og kvinner 200 millioner arbeidstimer på å hente vann til sine familier. Dette er det samme som å bygge 28 Empire State bygninger hver dag. (Operaen).

Ved å skaffe varig tilgang for en million mennesker, blir 3,5 millioner arbeidstimer spart hver dag.

Investeringer i rent vann skaper økonomisk vekst. Gjennomsnittlig gir 1 krone investert i vann tilbake 8 kroner. Mange steder er dette langt høyere.

443 millioner skoledager går tapt hver dag pågrunn av vannrelaterte sykdommer.

Mer enn 3,4 millioner mennesker dør hvert år av sykdommer relatert til mangel på trygt vann, sanitære fasiliteter og hygiene. 99 prosent av disse dødsfallene skjer i utviklingsland.

1,5 millioner av disse er barn. Dette er et dødsfall hvert 21. sekund. Mangel på trygt vann og sanitære fasiliteter dreper barn i en fart/rate som tilsvarer at en jumbojet krasjer hver fjerde time.

Det nytter: I 2013 døde et barn hvert 21. sekund. I 2009 døde et barn hvert 15. sekund. I løpet av én time blir dette 240 dødsfall i 2009 og 171 i 2013. Denne lille forskjellen redder livet til 1656 barn hver dag.  

Mangel på vann og sanitære forhold krever mange flere liv enn det krig gjør med våpen.

En nordmann som tar en fem minutters dusj bruker mer vann en det en gjennomsnittsperson i et utviklingsland bruker på en hel dag. Trekke ned i do?

I verden i dag er det flere mennesker som har mobiltelefon enn mennesker som har tilgang til en do.

Undersøkelser fra 45 utviklingsland viser at kvinner og barn har hovedansvaret for å hente vann. Dette tar ofte mange timer hver dag og gjør at de ikke får gå på skole, gjøre inntektsgenererende arbeid eller ta seg av familiemedlemmer.

Diaré er den nest hyppigste dødsårsaken for barn under fem år i utviklingsland. Rundt 1,5 millioner dør hvert år. Diaré dreper flere barn enn malaria, AIDS og meslinger kombinert.

4,100 barn dør hver dag av diaré. I tillegg dreper feilernæring, skittent vann, manglende tilgang til do, sanitære fasiliteter og hygiene 2350 hver dag.

90 prosent av dødsfallene fra diarérelaterte sykdommer er barn under 5 år, hovedsakelig i utviklingsland.

Halvparten av verdens sykehussenger opptas av pasienter som lider av sykdommer assosiert med manglende tilgang til trygt vann, sanitære fasiliteter og dårlig hygiene.

Nesten 90 prosent av tilfellene av diaré i hele verden regner man med at kommer fra dårlig vann, mangel på sanitære fasiliteter og dårlig hygiene.

Av de 60 millioner menneskene som flytter til verdens byer hvert år, flytter til de fleste til provisoriske bebyggelser uten tilgang til sanitære fasiliteter.

Mennesker som lever slummen betaler 5-10 ganger så mye for en liter vann sammenliknet med rike mennesker i samme by.

Sanitære forhold: http://water.org/water-crisis/water-facts/sanitation/

TV-aksjonene for grunnskolen

TV-aksjonen Kirkens Nødhjelp har laget et undervisningsopplegg for skolene, i samarbeid med Gyldendals digitale undervisningsplattform salaby.no.

Gå til undervisningsopplegget her 

Årets skoleopplegg er direkte koblet til årets sak – "Vann forandrer alt". Vann er grunnlag for alt og inngår i veldig mange organismer, prosesser og samfunnsproblematikker, så her er det mange temaer å ta tak i. Årets undervisningsopplegg vil fokusere på tre-fire fag og utvikles for hele grunnskolen. Opplegget inneholder både praktiske øvelser og teori. I fjor brukte 250 000 elever opplegget aktivt og i år vil vi nå enda flere!

Mange skoler engasjerer seg hvert år i TV-aksjonen gjennom undervisningsopplegget og kreative innsamlinger. I fjor kom det inn 3,7 millioner kroner fra skoler over hele landet. Hvis du er lærer eller forelder tar vi gjerne i mot saker og bilder fra alle aktivitetene. Det er selvfølgelig viktig å ta hensyn når det er barn på bildene. Send inn saker til post@tvaksjonen.no så vil de publiseres på nettsiden vår blimed.no

Undervisningsopplegget er digitalt og blir tilgjengelig på salaby.no, blimed.no og kirkensnodhjelp.no fra august.

For mer informasjon, kontakt: Jon Frydenborg på epost: jon.frydenborg@nca.no eller mobil: 41 92 01 21.

Vann er grunnlag for alt

Tigist må stå opp før solen. Hendene finner de to tomme plastkannene på veien ut døra. På vei gjennom landsbyen kommer det flere jenter ut av tussmørket, med plastkanner i hendene, og praten er allerede i gang. De er unge, vanndunkene er fortsatt lette, og de første solstrålene lyser opp den åpne plassen midt i landsbyen.

Syk av vann

Et øyeblikk lar Tigist tankene langs stien som fortsetter videre østover, ut av landsbyen, over åskammer, forbi andre landsbyer, en time, to, på bare føtter. Det er lenge siden forrige regn. Er det fortsatt vann i bekken, eller må de gå enda lenger? Tigist vet at stillestående, grumsete vann kan gjøre dem alle syke. Diaré tapper kroppen for næring og væske. For de minste og svakeste er det ofte dødelig.

Farlig vannjakt

På turen tilbake med 20 liter vann begynner det å verke i føttene, ryggen, skuldrene, armene. Hun holder på å miste taket i dunkene, og hun må sette dem ned et øyeblikk for å bytte grep. Noen ganger blir det nesten mørkt før hun kommer hjem. Tigist vet om jenter som har blitt voldtatt mens de henter vann. Hun er femten år, og den evige jakten på rent vann er hennes skjebne, helt til hun en dag får en datter som blir gammel nok til å overta. Kvinner bærer halve himmelen, sier de gamle. Tigist vet hvor mye en halv himmel veier.

Boret brønn

For drøyt ett år siden kom en stor borerigg til landsbyen. Larmen var øredøvende, og bakken ristet. Etter hvert som boret forsvant ned i bakken, førti, femti, seksti meter, begynte hun å kjenne seg motløs. Men plutselig sto vannspruten opp av borehullet, og alle som så på slapp jubelen løs. De neste dagene ble brønnkonstruksjonen støpt, en håndpumpe ble installert, og innhegningen ble bygget. Og i dag står den der, denne forunderlig enkle innretningen som har forandret så mange liv.

Kvinnene styrer vannet

To ganger om dagen kommer lederen for vannkomiteen og åpner porten til brønnen. Hengselen er laget av en gammel strandsandal, men alle respekterer reglene. Hver familie betaler en månedsavgift på to birr for å få hente vann fra brønnen. I et samfunn der

familiene strever for å være selvforsynt med mat, er 60 øre en stor utgiftspost, men avgiftene skal dekke vedlikehold og reparasjoner.

I begynnelsen stusset noen over at flertallet i vannkomiteen, som skulle styre vannfordelingen, var kvinner. Tigist synes det er helt naturlig, det er jo kvinnene som alltid har hentet vann!

Spire til utvikling

Med en oppvekst der vannhenting har tatt store deler av dagen, henger Tigist fortsatt etter på skolen. Men etter ett år med den nye brønnen er hun allerede på god vei til å ta igjen det forsømte. Hun bruker flere timer på lekser utenom skoletiden. Foreldrene er stolte av henne og fast bestemte på å gjøre alt de kan for at hun skal få seg en utdannelse. De har blitt enige om at hun bør bli lege, men Tigist drømmer om å bli lærer.

Ønskebrønnen

Andre steder i verden kaster mennesker mynter i brønnen for at ønskene deres skal gå i

oppfyllelse. Men for Tigist er brønnen i seg selv en drøm. Brønnen sparer henne for flere timers slit hver eneste dag. Brønnen holder henne utørst og mett, ren og frisk. Brønnen gir henne tid til å lære. Tigist bærer fortsatt vann, og hun drømmer fortsatt om et bedre liv for seg selv og familien. Men brønnen har gitt henne en start på veien ut av fattigdommen. Tigist går fortsatt, men med lettere skritt.

Uten vannpumpen hadde vi vært historie

Først når Aday kan se grensen til Etiopia med egne øyne, slipper hun sekken ned på bakken, og lar seg synke sammen. Hun kommer til å overleve.

Tørke, sult , død

Senere, i den relative tryggheten i leiren, etter litt mat, en flaske vann, noen timers søvn, da melder tankene seg. I løpet av de fem døgnene til fots har sulten krevd tre ofre i storfamilien. Aday er 64 år gammel, hun har opplevd tørke før. Hun har sultet, sett barn sulte, sett venner og slektninger dø. Men hun kommer aldri til å glemme synet av kvinnene som måtte legge fra seg døende barn langs stien for å kunne redde de andre. Den stadig mer intense tørken, ofte i hælene på krigshandlinger, fører til slike umulig, grusomme valg.

Vannskillet mellom liv og død

I Gedo-provinsen sørvest i Somalia, i det samme katastrofeområdet som Adays hjemsted, ligger det en annen liten landsby. Midt i det samme, mistrøstige, ørkenlignende landskapet er denne landsbyen en grønn, frodig oase. Maisplantene står høyreiste i sirlige rader, og like bortenfor vokser bananer, sitroner, bønner.

Nede ved elveleiet harker en dieselmotor seg høylytt i gang. Øyeblikket etter spruter elvevannet ut av et stort vannrør og ned i et lite basseng, der det ledes i åpne rør ut i åkrene og fordeles slik at hver eneste plante får akkurat nok vann til å bære frukt.

Pumpe for livet

– Det har ikke regnet på snart fire år. Jeg kan aldri huske å ha sett så lav vannføring i elven.

Vi kunne aldri klart å få vannet opp hit og ut på åkrene uten hjelp, sier Abdi. Hun er enke, mor til fire og bestemor til elleve. Selv i en av de mange såkalte normale tørkeperiodene ville familien hatt små sjanser for å overleve uten hjelp. I 2009 ble Abdi og hennes familie utpekt som spesielt sårbare av Kirkens Nødhjelps ansatte i Somalia.

– Uten vannpumpen hadde vi vært historie, sier Abdi. Men Abdis vannpumpe er en historie i

seg selv. Det er en historie om avlinger som ikke slo feil, om husdyr som ikke døde, om en familie som ikke måtte flykte, om barn og barnebarn som ikke sultet ihjel, om mennesker med overskudd til å hjelpe andre. En historie som gir håp

Ingen for liten ingen for stor for TV-aksjonen

- Jeg skulle ønske å kunne gi hver eneste frivillig og bøssebærer en klem. 40-år med TV-aksjonen sier noe veldig fint om nordmenn og det skal feires, sier TV-aksjonsleder Kari Bucher.

Etter en knallstart i 1974 har TV-aksjonen blitt en folkekjær tradisjon. 100 000 går med bøsse fra dør til dør for å besøke de 2,2 millioner hjem i hver by og bygd, fjelltopp, fjord og dalføre. Syv milliarder til hjelp for mange millioner av mennesker er blitt samlet inn.

- Størrelse og effekten av TV-aksjonsresultatene er enorme. Men det hadde vært umulig å oppnå uten det engasjementet hele bredden og dybden av Norges befolkning og norsk samfunnsliv viser i den store dugnaden, sier Bucher.

Høstens helter: bøssebærere og frivillige

I 1978 organiserte Brynjulf Loen, TV-aksjonsleder i Sogn og Fjordane, innsamlingen i sitt fylke i kommunekomiteer. Dette ble så vellykket at den ennå er organiser i 500 kommune- og bydelskomiteer. 

 - Bøssebærerne og de frivillige, med ordføreren i spissen, er våre helter. Med deres deltakelse og engasjement blir det mulig for 70-80 prosent av Norges befolkning å delta i TV-aksjonen ved å gi penger, sier Bucher.

Gammel tradisjon og nytt engasjement

- Jeg møter flere som har "arvet" vervet og engasjementet fra sine foreldre. Nå er det også mange jeg møter som er kommet til Norge for få år siden, men like fullt engasjerer seg for dugnad og fellesskap gjennom TV-aksjonen, forteller Bucher.

Nå står den åtte timers sendingen som en populær bauta sammen med det lokale engasjementet og innsamlingen. Vaffelsteking og basarer skjer side om side med engasjement på facebook og billedkonkurranser på instagram. 

- TV-aksjonen er blitt en tradisjon hvor kjernen er så sterk at man kan våge å fornye seg. Fordi alle skal få være med vil vi selvfølgelig også ta inn alle som vil involvere seg og alle de måtene de vil engasjere seg på, sier Bucher.

Vi utgjør en forskjell og det nytter

I år handler det om noe av det mest fundamentale for liv og utvikling. I år skal én million mennesker få tilgang til rent vann som gir et lettere liv og en lysere fremtid.

- Det er flott at årets tema er så fundamentalt som tilgang til vann, forutsetningen for alt liv. Det er klart at vannmangel kan bli et problem, men nå dreier deg seg om fordelingen av tilgang. Som i så mange av TV-aksjonens temaer kan hver og en av dere gjøre en forskjell, avslutter Bucher Men må fortsette:

- Kirkens Nødhjelp har, sammen med andre organisasjoner, arbeidet for å skaffe vanntilgang i mange år. Det gjør en forskjell: i 2009 døde et barn hvert 15. sekund av vannrelaterte sykdommer, i 2013 var dette utvidet til hvert 21. sekund. Disse seks sekundene sparer livet til 1656 barn hver dag, avslutter Bucher. 

Slik skal pengene fordeles

Vann til over én million mennesker

I år skal pengene fra TV-aksjonen gi en million mennesker varig tilgang til rent vann. For bare 200 kroner kan du gi vann til ett menneske for resten av livet.

Tilgang til rent vann dreier seg ikke om å bli utørst, det betyr at mennesker overlever og holder seg friske. Tilgang til vann sikre avlinger og mat til befolkningen. Kvinner og barn får muligheten til utdanning og arbeid når de ikke må bruke mange timer hver dag på å gå etter rent vann. Når turen etter vann blir kort er de også mindre utsatte for vold og seksuelle overgrep. For å styrke flere av disse positive ringvirkningene vil Kirkens Nødhjelp også sette opp latriner og gjøre andre tiltak for å bedre sanitære forhold og hygiene.

Midlene fra TV-aksjonen skal derfor gå til vannprosjekter i åtte land:

Vann redder liv og hindrer konflikt

Sudan:

• TV-aksjonen skal gi 300 000 mennesker varig tilgang til rent vann.

Sudan har vært preget av krig og konflikt i mange tiår. Kirkens Nødhjelp arbeider hovedsakelig i Darfur som ligger i Sahel-beltet. Et område som de siste tiårene stadig oftere blir rammet av alvorlig tørke og påfølgende sult. Vann er en knapp ressurs og kampen om tilgang både skaper og forsterker konflikt i området. Kirkens Nødhjelp gir allerede 350 000 mennesker tilgang til vann i landet. Med TV-aksjonen kan vi sammen doble innsatsen.

Vann verner mot vold og overgrep

Sør-Sudan:

• TV-aksjonen skal gi 100 000 mennesker varig tilgang til rent vann.

Før og etter at Sør-Sudan ble selvstendig i 2011 har mange hundretusen mennesker flyktet og emigrert fra Sudan og andre naboland. Oppblomstring av konflikt i landet på tampen av 2013 har også ført til at mange mennesker ikke har tilgang til vann. Kirkens Nødhjelp arbeider med vann i disse akutte fasene, samtidig har de en lang historie i landet og arbeider med å skaffe varig tilgang til vann for internt fordrevne og lokalsamfunn. Væpnet konflikt øker faren for at kvinner og barn skal bli utsatt for vold og seksuelle overgrep på lange turer etter vann. For å sikre varig tilgang til vann skal Kirkens Nødhjelp blant annet bore brønner og installere håndpumper til mange tusen mennesker.

Vann gir utdannelse og arbeid

Etiopia:

• TV-aksjonsmidlene skal gi 180 000 mennesker varig tilgang til rent vann.

Høy befolkningsvekst, tørke, klimaendringer, manglende finansiering og få brønner er årsaker til vannkrisen i Etiopia. Dårlig tilgang til vann forårsaker sykdom og matmangel. Å hente vann er kvinner og jenters ansvar, et arbeid som kan stjele barns skolegang og kvinners mulighet til arbeid og samfunnsdeltakelse. I Etiopia vil Kirkens Nødhjelp både bore nye og rehabilitere gamle brønner, men også gi opplæring til lokalsamfunn i hvordan man tar godt vare på verdifulle vannressurser.

Vann hindrer flukt og død

Somalia:

• TV-aksjonen skal gi 160 000 mennesker varig tilgang til rent vann.

Somalia har de siste årene opplevd gjentatt tørke og i 2011 ble det meldt om hungersnød i flere provinser. Flere hundretusen mennesker blir drevet på flukt hvert år på grunn av konflikt og tørke. Kirkens Nødhjelp arbeider med å skaffe varig tilgang til rent vann slik at menneskene ikke må begi seg på flukt med fare for livet. Tilgang til vann sikrer også avlinger slik at befolkningen får mat. For å få til dette vil Kirkens Nødhjelp blant annet anlegge nye vannborehull som vil gi flere tusen mennesker tilgang til rent vann.

Kamp mot korrupsjon gir tilgang til vann

Tanzania:  

• TV-aksjonen skal gi 50 000 mennesker varig tilgang til rent vann.

Tørke og dårlig infrastruktur for vann fører til at kvinner og barn ofte bruker mange timer hver dag på å hente vann. Det fører også til at avlinger ofte slår feil og at buskap dør. Når vannmagasinene tømmes opplever også landet en alvorlig brist på elektrisitet. For at tanzanianere selv skal kunne skaffe seg tilgang til vann jobber også Kirkens Nødhjelp med å lære opp folk i å lese regnskap så de kan bli "korrupsjonsjegere". Dette arbeidet har allerede skaffet flere tusen tilgang til vann som før ble monopolisert av offentlige tjenestemenn. I Tanzania skal Kirkens Nødhjelp blant annet installere anlegg for oppsamling av regnvann til og gi opplæring til nye grupper med korrupsjonsjegere.

Vann fører til samfunnsutvikling

Afghanistan:

• TV-aksjonen skal gi 100 000 mennesker varig tilgang til rent vann.

Tørke, skjev fordeling og umoderne landbruksmetoder fører til at bare 10 prosent av mennesker på landsbygda i Afghanistan har tilgang til rent vann. Fordi henting av vann verden over er en oppgave som oftest utføres av kvinner og jenter fører manglende vannressurser til et enda større gap mellom kjønnene i et patriarkalsk samfunn. Kirkens Nødhjelps vannprogrammer og involvering av kvinner i prosjektene minsker gapet. I Afghanistan skal TV-aksjonspengene gå til å blant annet installere rørledningsnett som vil strekke seg mange kilometer og gi vann til over 50 000 mennesker. 

Flom kan ødelegge tilgangen til rent vann

Pakistan:

• TV-aksjonen skal gi 78 000 mennesker varig tilgang til rent vann.

Pakistan er det landet i verden som er mest utsatt for store flommer. De siste årene har mellom 10 og 20 millioner mennesker blitt rammet av flom hver høst. Flomvannet fører ofte til at kloakk flyter over og forurenser drikkevannskilder. I Pakistan skal Kirkens Nødhjelp blant annet installere og reparere håndpumper som vil gi tilgang til rent vann for flere tusen mennesker i året.

Rent vann forebygger sykdom og smitte

Haiti:

• TV-aksjonen skal gi 50 000 mennesker varig tilgang til rent vann.

Fire år etter jordskjelvet som la hovedstaden i grus mangler fortsatt 40 prosent av innbyggerne i Haiti tilgang til rent vann. Landet har utfordringer både med kraftige regnperioder som fører til oversvømmelse og perioder med tørke. Mange bor langt fra nærmeste vannkilde, vannet er ofte ikke rent nok til å drikke, og ved å drikke det og vaske seg i det, risikerer man smitte og sykdom. Etter kolerautbruddet i 2010 er ennå antallet tilfeller og dødsfall høyt og tilgang til rent vann og gode sanitærforhold er helt nødvendig for å få bukt med smitten. Med TV-aksjonspengene skal Kirkens Nødhjelp i Haiti skaffe rent vann og drive hygieneundervisning på små steder som ellers ikke får hjelp.

Næringslivet strømmer
til TV-aksjonen

De siste tre årene har vi sett en voldsom oppblomstring av næringslivets engasjement i TV-aksjonen. Over 7000 bedrifter ga penger og utfordret hverandre gjennom nettsiden giverstafett.no i 2013. Gå til giverstafett.no og bli med på dugnaden.

Årets sak
- Nærheten til en foss eller elv har vært et historisk eksistensgrunnlag for store norske industribedrifter. I Norge er rent vann nærmest å regne som en ubegrenset ressurs, men internasjonalt er situasjonen en helt annen, sier næringslivsansvarlig for TV-aksjonen, Marius Lystad.

Han fortsetter:

- Vannforvaltning er viktig i vareproduksjon over hele verden, og næringslivet har et ansvar for å håndtere dette på en god måte. Med Kirkens Nødhjelp og årets vannprosjekt ønsker vi i TV-aksjonen å samarbeide med næringslivet om å skape økt bevissthet om bærekraftig forvaltning av vannet.

Næringslivsdugnad
Mye av årsaken til økningen under fjorårets TV-aksjon er at stadig flere kommuner landet over arrangerer ringedugnader for næringslivet. En gruppe sentrale næringslivsledere i hver kommune møtes og ringer rundt til sine kontakter for å oppfordre dem til å bidra til TV-aksjonen.

-På denne måten får bedriftene sosialt samvær og mulighet for nettverksbygging. I tillegg er årlige bidrag til TV-aksjonen en enkel, kvalitetssikret måte å støtte opp om forskjellige organisasjoner som arbeider for viktige saker på en profesjonell måte, sier Lystad.

For mer informasjon gå inn på giverstafett.no eller kontakt Marius Lystad på epost: marius.lystad@nca.no.

TV-aksjonen trenger deg!

• TV-aksjonen er helt avhengig av din innsats. Rundt 7000 frivillige skal mobilisere og organisere 100 000 bøssebærere til aksjonsdagen. TV-aksjonen er verdens største dugnad og innsamling. Det som gjør den helt unik er likevel det lokale engasjementet. Som frivillig kan du jobbe med mange forskjellige oppgaver og velge selv hvor mye tid og ressurser du bruker. Bidra til den store dugnaden med det du er god på!

BLI BØSSEBÆRER 19. OKTOBER:

• Meld deg som bøssebærer her eller ring 02025

TV-AKSJONEN BYR PÅ FLERE MULIGHETER FOR Å ENGASJERE SEG:

• Få med venner, familie og kollegaer til å gå med bøsse.
• Lik TV-aksjonen NRK på facebook, og spre siden til dine venner.
• Bruk sosiale medier til å dele poster om TV-aksjonen, ta bilder av aksjonsaktiviteter og legg ut på instagram med #tvaksjonen.
• Mobiliser ditt eget lokalsamfunn: ved å inspirere skoler, idrettslag, kirker, lokallag og foreninger eller andre organisasjoner du er en del av, til å skape aktivitet, synlighet og rekruttere bøssebærere.
• Oppfordre arbeidsplassen din til å rekruttere bøssebærere blant egne ansatte og samarbeidspartnere. Du finner materiell på blimed.no.
• Oppfordre bedriften din til å være med på næringslivsdugnaden og utfordre andre bedrifter til å gi (giverstafett.no).

All verdens forskjell

- Dette er det beste vannet jeg har smakt, sier Kirkens Nødhjelps generalsekretær, Anne-Marie Helland. Kilden hun drikker av, slukker ikke bare tørsten. Den fjerner fattigdom.

I landsbyen Koka sør i Etiopia er lokalbefolkningen samlet rundt den to uker gamle brønnen, boret og bygd av et vannteam fra Kirkens Nødhjelps lokale partneorganisasjon. Historiene er mange:

- Før brukte vi mange timer på å hente vann, forteller en kvinne.

- Ofte måtte vi drikke vann fra dammer som også dyrene drakk av, sier en annen.

- Barna våre var plaget av diaré og sykdommer, istemmer en tredje.

En ny begynnelse

Én million mennesker i Etiopia har fått rent og trygt vann gjennom Kirkens Nødhjelps vannprosjekter. Nå går det et «vannskille» også i Koka-folkets liv. Den nye brønnen utgjør all verdens forskjell for hvert eneste menneske i landsbyen.

Siden 1947 har Kirkens Nødhjelp gjort en forskjell for, og sammen med, de menneskene som trenger det mest.

Kirkens Nødhjelps historie går tilbake til tiden etter andre verdenskrig. Da Europa lå i ruiner var det de sivile i Frankrike, Nederland og Belgia som fikk hjelp.  Men kirkens folk så at nøden var enda større i det sønderknuste Tyskland.  «Menighetspleiernes Landsforbund» vedtok i 1947 å sette i gang en aksjon for nødlidende mennesker i Tyskland. Dette engasjementet vokste etterhvert til Mellom-Europa og Midt-Østen, og fikk navnet Kirkens Nødhjelp. 

Ut av fattigdom

- Kirkens Nødhjelp tror at mennesker som lever i fattigdom selv er i stand til å skape en bedre tilværelse. Men da må de av og til få litt hjelp; som til å bygge en brønn, sier Helland engasjert.

Med en trygg vannkilde midt i landsbyen kan jentene nå gå på skole, istedenfor på vandring etter vann. Voksne og barn får bedre helse, og det gir mer tid både til utdanning og innteksgivende arbeid.

- De får rett og slett flere muligheter til å finne sin egen vei ut av fattigdom.

Kampen mot fattigdom er den viktigste kampen Kirkens Nødhjelp kjemper, gjennom akutt nødhjelp, langsiktig bistand og påvirkning av politiske prosesser. Å gi mennesker varig tilgang til vann er å gi de tilgang til muligheter som kan skape varig endring: Helse, skole og jobb forhindrer fattigdom.

Vann gir makt

I Koka har landsbyen valgt en vannkomité som har ansvar for å drifte brønnen. Alle komiténs medlemmer er kvinner. De krever inn en liten avgift fra innbyggerne, den lønner en mekaniker som vedlikeholder vannpumpa. Vann er fremdeles kvinnenes oppgave, men med nøkkelen til brønnen og alle vervene i vannkomitéen får de nå økt innflytelse i samfunnet.